Redigerer Ikke-fødererte malaystater (avsnitt)

==Utvikling==
De ikke-fødererte statene var under press fra britene om å slutte seg til De fødererte malaystatene. Herskerne så imidlertid utviklingen i de fire fødererte statene og hvordan institusjonene og herskerne der ble svekket. De klarte å motstå presset fra britene og bevarte sine institusjoner. De ufødererte statene ble dermed ikke samordnet i samme grad som de fødererte statene og heller ikke i samme grad underlagt britiske interesser.<ref>Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 210.</ref>

Herskerne og statsrådene hadde mer å si overfor britene, som var representert ved rådgivere. Innslaget av [[malayer]] i forvaltningen var sterkere i de ikke-fødererte statene enn i de fødererte.<ref name="AA250">Andaya og Andaya, s. 250.</ref> Kedah inngikk avtale med britene om malayiske som offisielt språk.<ref>Andaya og Andaya, s. 251.</ref>

Utviklingen var imidlertid ikke den samme i alle de ufødererte statene.  Johor, som grenset både til [[Singapore]] og føderasjonen, ble sterkt preget av [[økonomisk integrasjon]] og innvandring av kinesere og indere.<ref>Andaya og Andaya, s. 250–251.</ref> I 1931 var malayene i Johor kommet i mindretall; kineserne og inderne utgjorde 52,3% av befolkningen. Johor var den eneste av de ikke-fødererte statene der malayene kom i mindretall.<ref>Andaya og Andaya, s. 252.</ref>