Redigerer Ibiza (avsnitt)

== Historie ==
I [[654 f.Kr.]] grunnla [[Fønikia|fønikiske]] nybyggere en havneby på Balearene som de kalte ''Ibossim''. Dette navnet var avledet av det fønikiske ''iboshim'', som betød at byen var tilegnet gudinnen for musikk og dans, som het [[Bes]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.liveibiza.com/ibiza_literature/god_bes_ibiza.htm |tittel=Litteratur om Ibiza |besøksdato=2011-02-26 |arkiv-dato=2019-07-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190704043421/http://www.liveibiza.com/ibiza_literature/god_bes_ibiza.htm |url-status=død }}</ref> Hun ble senere kalt Ebusus av [[Romerriket|romerne]].  

[[Grekerne]], som kom til Ibiza mens fønikerne var her, kalte de to øyene Ibiza og Formentera for ''Pityûssai'' («Øyene med furutre»).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2383365 Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'']</ref> [[Assyria]] invaderte senere øya, og fønikerne forsvant. Ibiza ble deretter underlagt [[Karthago]], som også var en tidligere fønikisk koloni. På øya ble det på denne tiden produsert [[farge]], [[salt]], fiskesaus ([[garum]]) og [[Ull (tekstil)|ull]].  

En helligdom tilegnet gudinna [[Tanit]] ble bygd ved grotta ved [[Es Culleram]], og resten av Balearene ble en del av handelsområdet til Ibiza etter 400 f.Kr. Ibizia var en stor handelsstasjon langs handelsrutene i Middelhavet, og begynte selv å opprette sine egne handelsstasjoner på [[Mallorca]], som ''Na Guardis''. 

Under [[den andre punerkrigen]] ble øya i [[209 f.Kr.]] angrepet av de to brødrene [[Publius Cornelius Scipio]] og [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus]], men øyboerne forble lojale mot Karthago. Da det startet å gå dårlig for kartagerne på [[Den iberiske halvøya|fastlandet]], ble Ibiza tilfluktssted for general Mago, som var øverstkommanderende for Karthagos flåte i 344&nbsp;f.Kr. På Ibiza samlet Mago ifølge én versjon forsyninger og menn, før han seilte videre til [[Menorca]] og deretter [[Liguria]]. 

Ibiza fikk forhandlet frem en gunstig avtale med romerne som gjorde at Ibiza ikke ble ødelagt og kunne opprettholde de karthagisk-puniske institusjonene og videreføre de karthagisk-puniske tradisjonene sine lenge etter at øya ble [[de facto]] underlagt [[Romerriket|romersk]] styre; folket på Ibiza fortsatte sågar å handle med sin egen myntenhet. Derfor finnes det i dag gode eksempel på senere punisk sivilisasjon på Ibizia. Under Romerriket ble øya en rolig utpost og havnet etter hvert utenfor de viktige handelsrutene. 

Etter Romerrikets fall og en kort periode under [[vandalene]] og så [[Østromerriket]], ble øya erobret av [[maurerne]]. Ibiza kom i nær kontakt med byen [[Dénia]] (den nærmeste havnebyen på fastlandet) og de to områdene ble styrt av den samme [[taifa]]en. 

Våren 1110 e.Kr. invaderte kong [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd]] både Ibiza, Formentera og Menorca; Sigurd og hans menn var da på vei til [[Jerusalem]] i korsfarerled. Muslimske styrker gjenvant etter hvert kontrollen over øyene. 

Øya ble gjenerobret for kristendommen av kong [[Jakob I av Aragon]] i [[1235]]. Siden da hadde øya forskjellige former for selvstyre, men i [[1715]] fjernet kong [[Filip V av Spania]] selvstyret. Balearene fikk selvstyre da demokratiet kom til Spania i 1970-åra. I dag er øya en del av den autonome regionen Balearene, sammen med Mallorca, Menorca og Formentera.