Redigerer Iberiaørn (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:White Shouldered Eagle ornithologyofstr00irbyrich 0204.jpg|miniatyr|venstre|Iberiaørn (''Aquila adalberti''){{byline|type=Akvarell av|Archibald Thorburn}}]]
[[Fil:Aquila adalberti.jpg|miniatyr|venstre|Ung iberiaørn i [[fangenskap]] ([[avl]]).{{foto|Antonio Lucio Carrasco Gómez, 2002}}]]
Iberiaørn blir cirka 74–85 cm lang og har et [[vingespenn]] på 177–220 cm. Vekten ligger gjerne rundt {{formatnum:2500–3500&nbsp;g}}, hvorav hunnen normalt blir cirka 40&nbsp;% tyngre enn hannen.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/> Eksepsjonelt store hunner har veid inn opp mot {{formatnum:4700&nbsp;g}}.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

Hanner og hunner ser like ut i [[fjærdrakt]]en; likevel, i et utvalg på 144 hekkende fugler, var det subtile, men statistisk signifikante forskjeller mellom kjønnene basert på [[fjærdrakt]]smønsteret.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

Voksne fugler i sin endelige fjærdrakt har en svartbrun kropp med lange og brede vinger som har iøynefallende hvite fremkanter, samt hvite [[fjær]] på ryggen (scapulohumeral-området). De har også gulbrune fjær i nakken og en svart trekantformet flekk på pannen. De ytre [[vingefjær]]ene (primær- og sekundærfjærene) er svartbrune. [[Stjert]]en (rectrix-fjærene) er gråspraglete (kan fremstå som svakt stripete) med et bredt svart bånd nær spissen og et tynt, blekt endebånd (når nylig skiftet). Avhengig av mønsteret av hvite [[skulderfjær]] har voksne individer åtte fjærdrakt-varianter, noe som gjør dem mulig å identifisere individuelt. [[Iris]] er brun, men kan variere noe i farge. [[Tars]]ene er fjærkledde.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

Iberiaørnen holdt opprinnelig til i [[Nord-Afrika]] ([[Marokko]]) og på den iberiske halvøya ([[Spania]] og [[Portugal]]), men på [[1970-tallet]] ble den nesten [[utryddet]], med knapt 50 hekkende par registrert i [[1974]]. De gjenværende parene trakk seg tilbake til de mest avsidesliggende [[fjell]]områdene og [[naturreservat]]ene i [[Spania]].<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/> Bestanden har hatt en økende tendens siden gjenopprettingsarbeidet startet mot slutten av [[1960-årene]].<ref name="BirdLife International (2021)"/> [[Portugal]] ble rekolonisert i 2003 og har siden hatt en stabil økning i bestanden.<ref name="BirdLife International (2021)"/> Per 2019 besto den totale hekkebestanden av 647 okkuperte territorier i det sentrale og sørlige Iberia (630 par i Spania, 17 par i Portugal), og bestanden har fortsatt å øke.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

Iberiaørn er en [[skog]]tilpasset rovfugl. Reiret legges til områder med [[underskog]] bestående av [[busk]]as av ''[[Cistus]]'', ''[[Klokkelyngslekta|Erica]]'' og ''[[Phillyrea]]'', selv om den også oppholder seg i åpne områder med lite tredekke eller enkeltstående [[trær]]. Den er knyttet til områder dominert av [[middelhavsklima]], med relativt varme, tørre somre og milde, [[regn]]fulle vintre. Ikke-hekkende individer oppholder seg oftest i åpne [[habitat]]er med lite tredekke, som [[jordbruk]]sområder og [[gresslette]]r. I det nordvestlige [[Afrika]] bruker de, i tillegg til skoger, også [[ørken]]- og [[savanne]]områder. I løpet av de siste to tiårene har økninger i bestandstørrelse ført til en utvidelse til mer åpne habitater.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

Iberiaørn har et spesialisert [[kosthold]]. Artens viktigste [[byttedyr]] er, i likhet med [[pantergaupe|pantergaupa]] (''Lynx pardinus''), europeisk [[kanin]] (''Oryctolagus cuniculus''), selv om iberiaørn viser dietær [[plastisitet]] og konsumerer andre byttedyr i mindre mengder. Til tross for sammenbruddet i europeiske kaninbestander i Spania rundt 1957, på grunn av [[myxomatose|kaninpest]] og [[kaningulsott]] (RHD), er kaninen fortsatt hovedbyttet til disse ørnene, bortsett fra i regioner der kaninbestanden er lav.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

I motsetning til andre ''Aquila''-arter, så [[vokalisering|vokaliserer]] iberiaørn hyppig, noe som kan hjelpe observatører og forskere med å lokalisere den lettere. Den har den minst utviklede [[syrinx]]en (lydorganet) blant artene i ''Aquila''-slekten, og avgir en bjeffelignende lyd, lik den man hører hos [[keiserørn]] {{nowrap|(''A. heliaca'')}}, [[steppeørn]] {{nowrap|(''A. nipalensis'')}} og [[savanneørn]]  {{nowrap|(''A. rapax'')}}. Blant artene med bjeffende vokalisering er iberiaørn den mest intense, og lyden kan høres på flere [[kilometer]]s avstand.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/> Vokaliseringen hos hunnen har lavere [[frekvens]] enn hos hannen; hannens lyder er skarperere enn hunnens.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>

Iberiaørn reproduserer årlig og er vanligvis [[monogami|monogam]], med parforhold som opprettholdes gjennom mange år. [[Reir]] bygges i trær og blir ofte gjenbrukt fra år til år. Reirskålen fôres med grønne kvister, pels, gress og annet rusk og rask. Hvert par har 2–6 reir, men gjenbruk av samme reir i påfølgende hekkesesonger er ganske vanlig. Tiden fra egglegging til utflyging kan vare i 114 dager, og avhengighetsperioden strekker seg over ytterligere 2 til 3 måneder.<ref name="Mateos, Martin & Díaz-Meco (2021)"/>