Redigerer Iberere (avsnitt)

== Historie ==
=== Iberiske samfunn ===
[[Fil:Iberia 218-217BC-es.svg|right|thumb|Iberia under andre punerkrig, kartagiske (gul) og romerske (rød) områder, og allierte.]]
Ibererne bodde i landsbyer og [[Oppidum|''oppida'']] (befestede bosetninger) og deres samfunn var basert på organisering i stammer. Ibererne i Catalonia og spanske Levanten (den spanske østkysten), og den store elvdalen Baetis (dagens [[Guadalquivir]]) var mer urbanisert enn deres naboer i sentrale og nordvestlige regioner på Den iberiske halvøya. Folkene i de sentrale og nordvestlige regionene var hovedsakelig keltiske, delvis pastorale og bodde i spredde landsbyer, skjønt hadde også noe få befestede byer som Numantia.<ref>Richardson, J. S. (2004): ''Hispaniae; Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC'', Cambridge University Press, s. 16.</ref>

De hadde kunnskap om skriftsystem, metallarbeid, inkludert bronse, og jordbruk. I århundrene før kartagernes og romernes erobring, vokste de iberiske bosetningene i samfunnsmessig kompleksitet, noe som er påvist ved samfunnsmessige lagdeling or urbanisering. Denne prosessen var antagelig påskyndet av handelskontakter med fønikere, grekere og kartagere. Greske bosetninger gjorde de første historiske referanser til iberere på 500-tallet f.Kr. De definerte ibererne som ikke-keltiske folk sør for elven [[Ebro]]. Grekerne kalte også et annet folk som iberere, et folk i regionen [[Kaukasia]], nå kjent som [[Kongedømmet Iberia|kaukasiske iberere]]. Det er ikke kjent om disse folkene hadde noe som helst forbindelse med hverandre.

[[Fil:Estatuillas votivas del templo de Hércules Gaditano.jpg|thumb|upright|left|Fønikisk votivstatue av [[Melqart]]-[[Herakles]] fra Gadir ([[Cádiz]]).]]
Ibererne handlet omfattende med andre middelhavskulturer. Iberisk keramikk og metallarbeid har blitt spredt til [[Frankrike]], [[Italia]], og nordlige Afrika. De hadde omfattende kontakt med greske bosetningene i Spania: [[Emporion]], [[Rhode]], [[Zakynthos]] og [[Hemeroskopeion]]. Ibererne kan ha tilpasset seg en del av grekerne kunstneriske teknikker. Statuer som [[Fruen av Baza]] og [[Fruen av Elx]] er antatt å ha blitt framstilt av iberere som var godt kjente med gresk kunst. Den greske hærføreren og historikeren [[Thukydid]]es uttalte at en av tre opprinnelige stammer på [[Sicilia]], [[sikanere]], var av iberisk opphav. Det er mulig at grekerne benyttet «iberisk» i svært bred betydning og at det også omfattet [[Gallia|gallere]].<ref>[http://www.bestofsicily.com/mag/art141.htm «Sicilian Peoples: The Sicanians»]. ''Best of Sicily''. 7. oktober 2007.</ref>

Ibererne hadde også kontakt med [[Fønikia|fønikerne]], som etablerte handelsposter framfor kolonier i sørlige Andalucía. Fønikerne ble tiltrukket på forekomstene av metaller, særlig [[sølv]]. Deres første bosetning ble opprettet så tidlig som 800 f.Kr. og ble opprinnelig kalt for Gadir. Senere forvansket romerne dette navnet til Gades og det ble dagens spanske navn [[Cádiz]]. Andre fønikiske handelsstasjoner i sørlige Iberia, inkludert Malaka ([[Málaga]]), Sexi og [[Abdera (Spania)|Abdera]].

Fønikerne opprettet Gadir på en øy rett utenfor kysten. En redegjørelse av grunnleggelsen er gitt i [[Strabon]]s ''Geografika'' hvor et [[orakel]] hadde dirigert skip fra byen [[Tyr]] i [[Fønikia]] til å opprette en stasjon ved [[Herkulessøylene]]. Første ved tredje forsøk seilte fønikerne gjennom [[Gibraltarstredet]] og opprettet en bosetning på øya Erytheia ved utløpet av elven [[Guadalete]] hvor det var lett å forsvare seg. Strabon antyder at valget for et sted var et resultat av gjentatte forsøk, noe som kan tyde på tiår, kanskje et århundre med undersøkelser og utforskning. Ettersom bosetningen ikke gjorde territoriale krav på innlandet var fønikerne ikke en trussel mot lokalbefolkningen, ibererne. Det var også et godt valg for handel med fastlandet med tilgang til elvene Guadalete og [[Guadalquivir]].<ref>Cunliffe, Barry (2011): ''Europe Between the Oceans. 9000 BC-AD 1000'', Yale University Press, s. 289-291</ref>

Ibererne fikk en blomstring fra handelen med fønikerne. I området som i [[antikken]] var kjent som Contestania, mellom elvene Júcar og [[Segura (elv)|Segura]], ble lederne rike gjennom kontrollere handelen med fønikerne og senere grekerne. Rikdom førte til at en elite, et [[aristokrati]], dannet seg, samfunnet ble lagdelt, og som bygde befestede maktsentre som kontrollerte landbruksområdene rundt. Innenfor murene kunne handelsmenn og håndverkere bedrive sin virksomhet i trygghet. Blant håndverksindustrien var produksjon av keramiske vaser ved hjelp av keramikkhjul.<ref name="manco182">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journey'', Thames & Hudson, s. 182</ref>

=== Andre punerkrig og romersk erobring ===
[[Fil:Map of Rome and Carthage at the start of the Second Punic War.svg|thumb|350px|Grensene mellom Roma og Kartago, før krigsutbruddet i [[218 f.Kr.]]]]
Etter [[første punerkrig]] førte den enorme krigsgjelden som [[Kartago]] hadde skaffet til at de forsøkte å utvide sin kontroll over Den iberiske halvøya. [[Hamilcar Barca]] begynte den kartagiske erobringen fra sin base ved Gadir ved å erobre hele regionen [[Tartessos]] og elvedalen Guadalquivir hvor det rikt på sølv. Etter hans død fortsatte hans sønn [[Hasdrubal Barca]] erobringskrigen inn i Iberia og opprettet kolonien Qart Hadasht (dagens [[Cartagena (Spania)|Cartagena]]) og utvidet sin kontroll over hele strekningen langs den sørlige bredden av elven Ebro. Etter hans ble myrdet i [[221 f.Kr.]] overtok hans bror [[Hannibal]] kommandoen over de kartagiske styrkene og tilbrakte to år med å fullføre erobringen ibererne sør for Ebro.<ref>Dodge, Theodore Ayrault (2012): ''Hannibal: A History of the Art of War Among the Carthaginians and Romans Down to the Battle of Pydna, 168 B.C.'', Tales End Press, [https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4 s. 143] {{Wayback|url=https://books.google.com/books?vid=ISBN0306813629&id=Z8nOkDyOwnUC&pg=PA143&lpg=PA143&ots=cWeIfM9HD3&dq=hannibal,+two+years,+ebro&sig=7GjeNn45CNSF19-t84lYIor7Mp4 |date=20160611021729 }}</ref> I hans første angrep beseiret Hannibal iberiske stammer som olkadene, vakkaiere, og karpetanere, og utvidet kartagernes kontroll over regionen langs elven Tagus (dagens [[Tajo]]).<ref>Hoyos, D. (2003): ''Hannibal's Dynasty: Power and Politics in the Western Mediterranean, 247-183 BC'', s. 89-91</ref> Hannibal beleiret deretter den romerske allierte byen Saguntum (dagens [[Sagunt]]). Det var krigserklæring og førte til utbruddet av [[andre punerkrig]]. Den iberiske halvøya ble krigsskueplass for denne krigene, og mange iberiske og keltiberiske krigere kjempet både for Roma og for Kartago. De fleste stedegne stammene skal dog ha alliert seg med kartagerne.

Roma sendte [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus|Gnaeus]] og [[Publius Cornelius Scipio]] for å erobre Iberia fra Kartago. Gnaeus beseiret den iberiske stammen ilergetene nord for Ebro som var alliert med Kartago, erobret den iberiske [[oppidum]] Tarraco og beseiret den kartagiske flåten. Etter at Publius Scipio ankom landet ble Tarraco befestet og ved 211 f.Kr. ble brødrene overfalt av kartagiske og allierte styrker sør for Ebro. Under dette angrepet ble Publius Scipio drept, og Gnaeus døde under tilbaketrekningen. Krigen endret seg da [[Scipio Africanus]] ankom i 210 f.Kr. Han angrep og erobret Kartago Nova ([[Cartagena (Spania)|Cartagena]]) og beseiret hæren til Hasdrubal Barca i [[slaget ved Baecula]] i 208 f.Kr. Krigen trakk ut da Kartago sendte forsterkninger fram til [[slaget ved Ilipa]] i 206 f.Kr. hvor romerne vant en avgjørende seier. Kartagerne trakk seg tilbake til Gadir og Scipio Africanus skaffet seg kontroll over det meste av den sørlige delen av Iberia. Etter denne romerske seieren gjorde ilergeterne og andre iberiske stammer opprør, og det var kun etter at opprøret ble slått ned at romerne kunne erobre resten av de kartagiske områdene i sør.

Etter den romerske erobringen ble Iberia delt i to store [[Romersk provins|provinser]], [[Hispania Ulterior]] og [[Hispania Citerior]]. I 197 f.Kr. gikk de iberiske stammene til opprør igjen i Hispania Citerior. Etter å ha knust opprøret og sikret regionen, invaderte romerne og erobret [[Lusitania]] og [[Keltiberere|Keltiberia]]. Romerne kjempet en lang krig for å erobre Lusitania. Krig og militære kampanjer fortsatte i de nordlige regionene av Den iberiske halvøya fram til 16 f.Kr. da de siste opprørene av [[de kantabrianske krigene]] (''Bellum Cantabricum'') ble avsluttet.<ref>[http://www.guerrascantabras.es/ ''Guerras Cantabras''], spansk nettsted dedikert de kantabrianske krigene</ref>