Redigerer Ialyssos (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Området Ialysos på nordvestkysten av Rhodos var bosatt fra forhistorisk tid. Ialysos fikk sitt navn fra [[Ialysos (mytologi)|Ialysos]], en datter av [[Danaos]].

En betydningsfull [[Minoisk kultur|minoisk]] bosetning (ca. 1600-1370 f.Kr.) har blitt avdekket. Det er avdekket flere minoiske krukke- og steingraver, [[fresko]]er i bygninger gjort av naturstein, bronseobjekter og et lite antall importerte steingods, hovedsakelig fra østlige [[Kreta]], som har blitt tolket som minoiske.<ref name="Emporia">Girella, Luca (2005): [http://www.academia.edu/244392/IALYSOS._FOREIGN_RELATIONS_IN_THE_LATE_BRONZE_AGE «Ialysos. Foreign Relations in the Late Bronze Age. A Funerary Perspective»] i: Laffineur, Robert & Greco, Emanuele: ''Emporia. Aegeans in the Central and Eastern Mediterranean''. Université de Liège, s. 131</ref> Det er mulig at det er like mye en minoisk innflytelse som minoisk kultur, da det også synes å være en innflytelse fra [[Anatolia]] grunnet tolkningene av gravskikkene. Et anatolisk trekk er at gravene, ''[[pithoi]]'', er plassert i horisontal posisjon med en steinplate som lokk.<ref name="Emporia" />

Takket være Ialysos' geografiske posisjon var området et betydningsfullt stoppested i sjøvegen mot [[Kypros]] fra Kreta. Det er påvist innflytelse fra Kypros, ikke bare i gjenstander, men også i kypriotiske graver.<ref>Girella, Luca (2005), s. 132-133</ref> Den kulturelle forbindelsen til Anatolia er vist i keramikken. Steingods fra Rhodos hadde sin egen regionale stil som kombinerte minoiske og anatoliske trekk og som ble produsert ved et eller flere verksteder og eksportert til andre øyer i Egeerhavet, som Kos.<ref>Girella, Luca (2005), s. 134</ref> Det er også påvist at en meget stor andel av meget fint keramikk ble importert fra [[Argolida|Argolis]] på Peloponnes.<ref>Girella, Luca (2005), s. 135</ref>

[[Fil:Lip-Cup sexual intercourse Ialysos black background.jpg|thumb|Beger fra Ialyssos med seksuelt motiv.]]
Kontakten med det greske fastlandet ble øyensynlig etablert tidlig og ble etter hvert dominert av [[Bronsealderen|bronselalderkulturen]] [[Mykene]], og som kom til å dominere øyene i [[Egeerhavet]], inkludert Kreta. Mykensk kultur er bevitnet i flere kammergraver i nærheten, lokalisert i de omliggende åsene av Makria Vounara og Moschou Vounara (1700-1400 f.Kr.). Strukturelle levninger fra byen er derimot få og vanskelig å påvise.<ref name="Goddess">[http://www.goddess-athena.org/Museum/Temples/Ialysus/index.htm «The Museum of the Goddess Athena»]</ref> I løpet av 1100-tallet f.Kr., som sammenfaller med sammenbruddet av den mykenske kulturen, er det blitt sett betydningsfulle endringer i gravritualene på Ialysos. Det er blitt sett i sammenheng med en oppblomstring i den maritime aktiviteten som knyttet østlige [[Middelhavet]] med sentrale Europa, og til den minoriske og mykenske verden. Det synes som det var økt kypriotisk tilstedeværelse, særlig i gravskikkene.<ref>Girella, Luca (2005), s. 136</ref> Ialysos og Rhodos var ikke nødvendigvis selv aktiv i sjøtrafikken, men kan ha fungert som en mellomstasjon. De ulike innflytelsene kan indikere en [[Etnisitet|etnisk]] blandingskultur via samgifte.<ref>Girella, Luca (2005), s. 138</ref>

Bygningslevninger fra [[arkaisk tid]] som til nå er avdekket er funnet hovedsakelig på høyden kalt Philerimos (et navn som varte fram til bysantinsk tid) som utgjorde oldtidens [[akropolis]]. Det tidligste kjente navnet var ''Akhaia'', som vitner om gresk tilstedeværelse i mykensk tid. [[Strabon]] kalte denne høyden for ''Ochyroma'' («Befestningen»). Fra de eldste tider ble høyden benyttet som et [[bygdeborg]] og som et sted for religiøs dyrkelse.<ref name="Goddess" />

Tempelet til [[Athene|Athene Polias]], som er datert til 200- og 100-tallet f.Kr., ble bygd på fundamentet av et tidligere [[Klassisk tid|klassisk]] tempel på Philerimos, noe som er sett fra gulvet og terrakottafigurer. Fundamentet og levninger av søyler, en [[dorisk søyleorden|dorisk]] struktur fra 300-tallet f.Kr., men også levninger fra et tempel fra 500-tallet f.Kr. og en enda eldre helligdom har blitt funnet.<ref name="Goddess" /> Tempelet for Athene Polias er bygd i dorisk stil av [[amphiprostylos]], det vil si med [[portiko]] både foran og bak, med enten fire eller seks søyler i hver ende. Fundamentet for en kultstatue er bevart i nordenden av ''[[cella]]''.<ref name="Goddess" />

[[Fil:Rhodes Filerimos4 tango7174.jpg|thumb|Fra ytterveggen av klosteret Filerimos]]
I [[Tidlig kristendom|tidlig kristen tid]] på [[400-tallet|400]]-[[500-tallet]] e.Kr. ble et kirkebygg i form av [[basilika]] med sidefløyer bygd på levningene av det gamle templet. Steinstrukturer fra tempelet ble bygd inn i basilikaen.<ref name="Goddess" /> Et kildehus i form av en [[stoa]] med seks doriske søyler fra slutten av 300-tallet ble bygd på den nedre skråningen av tempelhøyden. Avløpsrørene for vannet hadde form som løvehoder.<ref name="Goddess" />

Ialysos dannet sammen med byene [[Kameiros]] og [[Lindos]], styrte som uavhengige bystater ([[polis]]), før de slo seg sammen for å opprette byen [[Rhodos (by)|Rhodos]] på nordspissen av øya i år 408 f.Kr. Betydningen av Ialysos er understreket av den var med i [[det doriske hexapolis]], et forbund av seks greske byer bestående av [[Kos]], [[Knidos]], [[Halikarnassos]], [[Lindos]], og Kameiros; de to siste også på [[Rhodos]].

Blant de kjente historiske figurene fra Ialysos er den greske lyriske poeten [[Timokreon]] som hadde sin virketid rundt 480 f.Kr., på samme tid som [[perserkrigene]]. Hans [[poesi]] er dog kun bevart i fragmenter.<ref>McMullin, Rachel M. (Oktober-november 2001): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/3298434?uid=3738744&uid=2&uid=4&sid=21101497662483 «Aspects of Medizing: Themistocles, Simonides and Timocreon of Rhodes»] (via JStore) i: ''The Classical Journal Vol. 97, No. 1''</ref>

En annen var [[Diagoras fra Rhodos|Diagoras]] som var gresk [[bokser]] fra 400-tallet f.Kr. som feiret ikke bare egne seirer som de til sine sønner og sønnesønner. Han var et medlem av familien Eratidæ og nedstammet fra Damagetos, en konge av Ialysos, og på morsiden fra [[Aristomenes]], en helt og konge fra [[Messenia]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/Olympics/diag.html «Diagoras of Rhodes»], ''Athletes' Stories'' ved prosjekt Perseus</ref>

Rhodes tok ni skip under kommando av den legendariske [[Tlepolemus]] i [[Trojakrigen]], og [[Homer]] nevner de tre byer på Rhodos: Lindos, Kameiros, og Ialyssos.

=== Senere historie ===
Det er levninger av bygninger ikke bare fra [[arkaisk tid|arkaisk]] og [[klassisk tid]], men også fra den senere [[Østromerriket|bysantinske]] tiden og fra riddertiden. Bysantinerne bygde befestninger på østsiden av høyden ved å ta stein fra tempelet. Festningen ble utbygd av ridderne senere.

I tidlig kristen tid på 400-500-tiden e.Kr. ble en basilikakirke bygd over [[Ruiner|ruinene]] av tempelet med en ''[[cupola]]'', en [[kuppel]]lignende konstruksjon, fra [[900-tallet]]. På tiden til frankerne hadde stedet også et middelalderkloster, ''katholikon'', med kirke.<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2393 «Ialysos History»], ''Odyssevs'', 2007 Hellenic Ministry of Culture and Tourism</ref> Klosteret ble restaurert under den italienske okkupasjonen. En enkeltcellekapell til Ayios Georgios Chostos med freskoer fra [[1400-tallet]] i eklektisk stil eksisterer også.<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh352.jsp?obj_id=2393 «Ialysos Descriptio»n], ''Odyssevs''</ref>