Redigerer IP-telefoni (avsnitt)

== Lovgivning ==
I [[2005]] innførte [[Norge]], som en av Europas første nasjoner, et [[direktiv (Den europeiske union)|EU-direktiv]] som sier at norske telefonnummer kun skal kunne brukes av abonnenter med fast bostedsadresse i Norge. Dermed ble det bl.a. stopp i [[Skype]]s Skype-In program der brukere kunne få et norsk telefonnummer. For andre utvandrede nordmenn kan dette også skape problemer. Dette er imidlertid noe som kan omgås med fremtidige tjenestetilbud, slik at IP-telefoni kan få lik prising over hele verden etter hvert.

En vanlig problemstilling er at operatører må kunne levere informasjon til nødnummer om hvor brukeren befinner seg. Dette er en del av nødnummertjenestene som brann, sykehus og politi mottar for å hjelpe publikum. I [[USA]] har dette ført til at tradisjonelle teleselskaper prøver å blokkere nye tjenester og operatører fra å tilby konkurrerende tjenester ovenfor fastlinjeabonnementer gjennom å saksøke de nye operatørene for ulike mangler.

I tillegg er det mange diskusjoner om all IP-telefonitrafikk skal kunne skattlegges, logges og avlyttes på lik linje som fastlinje- og mobiltelefon{{shy}}trafikk. I [[Den europeiske union|EU]] er det allerede lover og retningslinjer som sier at anrop, trafikk og tapte anrop skal kunne logges. Sporing av tapte anrop gjorde bl.a. at overvåkingspolitiet i [[Spania]] kunne avdekke hvem som stod bak bombingen av togene [[11. mars]] [[2004]].