Redigerer IMEI (avsnitt)

==IMEI – ett av mobilens «ID-kort»==

Hver gang mobilen skrus på, sjekkes IMEI-koden av mobilnettet. Mobiler som står på nettoperatørens IMEI-svarteliste får ikke tilgang til nettet. IMEI er altså et slags «ID-kort» som gir telefonen adgang til mobilnettet. På denne måten kan operatøren til enhver tid identifisere mobilene som befinner seg på nettet. Siden IMEI også angir mobilens modell, kan mobilnettet se hvilke tjenester mobilen kan håndtere.

IMEI-koden identifiserer altså selve mobilen («E» for ''equipment'', utstyr) og lagres i den. For å virke i et mobilnett må mobilen i tillegg ha et «ID-kort» nr. 2, kalt International Mobile Subscriber Identity ([[IMSI]]) som identifiserer abonnementet, og derigjennom abonnenten. IMSI ligger i SIM-kortet, ikke i mobilen, og angir abonnementets hjemland, nettoperatør og (indirekte) telefonnummeret.

Når man bruker mobilen, lagres informasjon om dette (kalt [[Trafikkdata (telekommunikasjon)|trafikkdata]]) hos mobiloperatøren. Telefonnummer og tidspunkt er blant de data som lagres. Når både IMSI og IMEI lagres, kan man se hvilke mobiler som er brukt med hvilke SIM-kort. Politiet gjør mange såkalte IMEI-søk.<ref>[http://www.npt.no/aktuelt/høringer/pt-sender-datalagringsforskrifta-på-høyring Post- og teletilsynets datalagringsforskrift. Kripos - tillegg til høringssvar.] {{Wayback|url=http://www.npt.no/aktuelt/h%C3%B8ringer/pt-sender-datalagringsforskrifta-p%C3%A5-h%C3%B8yring |date=20140824163945 }}[[Kripos]], 25. april 2012.</ref> Hvis [[Datalagringsdirektivet]] blir innført i Norge, blir det påbudt å lagre både IMSI og IMEI i 6 måneder.