Redigerer Hyrkansk skog (avsnitt)

== Plantesamfunn==
[[Fil:Ghaleye Rud Khan (14).JPG|miniatyr|Skog ved festningen Ghal'eh Rudkhan]]
[[Fil:Lerik Azerbaijan 03.JPG|miniatyr|Temperert regnskog i [[Aserbajdsjan]]]]
Trærne i den hyrkanske skogen [[Lauvfellende|feller løvet]] om vinteren, men i busksjiktet er det mange [[eviggrønn]]e arter. Et påfallende trekk er at [[bartrær]] nesten helt mangler. De ellers viktige slektene [[Granslekten|gran]], [[Edelgranslekten|edelgran]] og [[Furuslekten|furu]] vokser ikke i området, og de eneste bartrærne er [[barlind]], [[einer]], [[ekte sypress]] og [[orienttuja]].<ref name="bro" >{{Kilde artikkel
| forfatter=K. Browicz
| utgivelsesår=1989
| publikasjon=Plant Syst. Evol.
| tittel=Chorology of the Euxinian and Hyrcanian element in the woody flora of Asia
| bind=162
| nummer=1
| side=305–314
| doi=10.1007/BF00936923
| jstor=23643020
| url=http://unlgardens.unl.edu/documents/chorology%20eux%20and%20hyr%20Browicz%20WO%20FIRST%20TWO%20PAGES.pdf
| issn=0378-2697}}</ref>

Det er en rekke ulike plantesamfunn i den hyrkanske skogen. De viktigste er:<ref name="foi" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Naqinezhad m.fl.
| tittel=A phytosociological survey of two lowland Caspian (Hyrcanian) remnant forests, Northern Iran, for validation of some forest syntaxa
| publikasjon=Phytologia Balcanica
| utgivelsesår=2012
| bind=18
| nummer=2
| side=176–186
| url=http://www.bio.bas.bg/~phytolbalcan/PDF/18_2/18_2_11_Naqinezhad_&_al.pdf
| issn=1310-7771}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Hyrcanian%20Ecosystems.html
| tittel=Hyrcanian Ecosystems
| besøksdato=2017-06-29
| utgiver=Terrestial Biozones
| arkiv-dato=2014-05-23
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140523063612/http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Hyrcanian%20Ecosystems.html
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Bazdid Vahdati m.fl.
| utgivelsesår=2014
| publikasjon=Caspian J. Env. Sci.
| tittel=Floristic characteristics of the Hyrcanian submountain forests (case study: Ata-Kuh forest)
| bind=12
| nummer=2
| side=169–183
| url=https://cjes.guilan.ac.ir/article_141.html
| issn=1735-3033}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Naqinezhad m.fl.
| utgivelsesår=2017
| publikasjon=Journal of Forestry Research
| tittel=Wild grapevine (''Vitis vinifera'' subsp. ''sylvestris'') in the Hyrcanian relict forests of northern Iran: an overview of current taxonomy,ecology and palaeorecords
| url=https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01772546
| issn=1007-662X}}</ref>

* ''Querco-Buxetum'' Finnes på sandgrunn på kystslettene. Det er to etasjer med trær. Den høyeste består av [[kastanjebladeik]] blandet med ''[[Acer velutinum]]'', [[svartor]] og [[vanlig vingenøtt]]. En lavere, tettvokst etasje består av ''[[Buksbom|Buxus hyrcana]]'', ''[[Gleditsia caspia]]'', ''[[Albizia julibrissin]]'' og [[daddelplomme]]. De vanligste buskene er [[granateple]], [[ekte mispel]] og ''[[Danae racemosa]]''. Klatreplanter er ''[[Hedera pastuchovii]]'', ''[[Dioscorea communis]]'', ''[[Periploca graeca]]'', ''[[Smilax excelsa]]'', [[duftsjasmin]], [[strandvindel]] og [[ekte vinranke]]. Bunnvegetasjonen er [[Grasfamilien|gras]] og [[bregner]], blant annet [[kantbregne]]. Det er mange [[Moser|mosearter]]; noen vokser på bakken, mens andre er [[Epifytt|epifytiske]].
* ''Querco-Carpinetum'' Finnes i nordvendte skråninger i lavlandet, opptil 700 moh., med mindre luftfuktighet enn forrige type. Opprinnelig blandingsskog av kastanjebladeik og [[agnbøk]], men hogst har gjort at eiketrærne stort sett er borte. Der jorda er tørrere, kommer ''[[kaukasisk alm|Zelkova carpinifolia]]'' inn, og en får plantesamfunnet ''Zelkovo-Quercetum''.
* ''Parrotio-Carpinetum'' Finnes i åser ved kysten, opptil 700 moh. Består av [[påfuglbusk]] og agnbøk. I bunnvegetasjonen finnes [[Alpefiolslekten|alpefiol]] (''Cyclamen elegans'') og [[Nøkleblomslekten|nøkleblom]] (''Primula heterochroma'').
* ''Fagetum hyrcanum'' Vokser i middels høyde i fjellene, 700–1500 moh. Består av [[orientbøk]], enten i rene bestander, eller sammen med andre hardføre treslag, som agnbøk, [[tarmvriasal]], [[alm]], [[kaukasuslind]], [[ask]], [[tyrkerlønn]] og ''[[Alnus subcordata]]''. Bøketrærne kan bli opptil 50&nbsp;m høye med en stammediameter på 2&nbsp;m. Bøkeskogene deles i sju undergrupper inndelt etter den vanligste planten i bunnvegetasjonen: ''[[Vaccinium arctostaphylos]]'', ''[[Ilex spinigera]]'', [[myske]], ''[[Ruscus hyrcanus]]'', [[hårfrytle]], [[sanikkel]] og [[skogbingel]]. 
* ''Carpinetum orientale'' Det øverste skogbeltet i fjellene. Ligger over tåkesonen og har et ganske tørt klima. Skoggrensen ligger rundt 2700&nbsp;moh., men enkelttrær kan forekomme opp 3000&nbsp;moh. Består av [[orientagnbøk]] og [[kongseik]]. En relikt bestand med bjørk i Dodangeh sør for [[Sari (by)|Sari]] 2500–2950 moh. ble først antatt å være [[hengebjørk]],<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Ejtehadi m.fl.
| tittel=Ecological study of ''Betula pendula'' stands in Hyrcanian forests, North Iran
| publikasjon=Acta Botanica Hungarica
| utgivelsesår=2004
| bind=46
| nummer=1–2
| side=143–151
| doi=10.1556/ABot.46.2004.1-2.10
| issn=1588-2578}}</ref> men viste seg å være ''[[Betula litwinowii]]'', som tidligere var ukjent fra Iran. Denne arten har ganske store bestander sentralt i Elburzfjellene, mens hengebjørk bare forekommer lengst vest og øst. Bjørk og kongseik danner plantesamfunnet ''Querco-Betuletum''. Andre vedaktige planter her er [[rogn]], orientagnbøk, [[spisslønn]], [[balkanlønn]] og [[geitved]].<ref name="zare10" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Zare m.fl.
| tittel=A new record of ''Betula litwinowii'' (Betulaceae) and a review of the geographical distribution of the genus ''Betula'' L. in Iran
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2010
| bind=16
| nummer=2
| side=237–241
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=194586
| issn=1029-788X
| url-status=yes
}}</ref>
* ''Cupressus sempervirens''- og ''Thuya orientalis''-bestander. Finnes på steder med [[regnskygge]] i dype daler i  Elburzfjellene. Disse stedene har så lang tørketid om sommeren at de får [[middelhavsklima]]. Her finnes [[relikt]]e bestander av [[ekte sypress]] sammen med andre middelhavplanter som [[myrt]], ''[[Jasminum fruticans]]'', ''[[Pallenis spinosa]]'', ''[[Salvia viridis]]'' og ''[[Alnus orientalis]]''.<ref name="zare12a" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Zare og T. Amini
| tittel=A review of the genus ''Alnus'' Gaertn. in Iran, new records and new species
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2012
| bind=18
| nummer=1
| side=10–21
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=256423
| issn=1029-788X
| url-status=yes
}}</ref> Øst for [[Gorgan]] vokser den ellers østasiatiske arten [[orienttuja]] på et sted med middelhavsklima.