Redigerer Hyperleksi (avsnitt)

== Utvikling ==
Selv om hyperleksiske barn vanligvis lærer å lese på en ikke-kommunikativ måte, har flere studier vist at de kan utvikle leseforståelse og kommunikativt språk etter at hyperleksien har begynt.<ref name=":0"/> De følger en annen utviklingsbane enn nevrotypiske individer, hvor milepæler nås i en annen rekkefølge. Til tross for deres tidlige leseevne, kan hyperleksiske barn ha utfordringer med [[kommunikasjon]]. Ofte har disse barna en tidlig evne til å lese, men lærer å snakke gjennom pugging og repetisjon, og kan ha problemer med å lære [[grammatikk|språkreglene]] gjennom eksempler eller [[prøving og feiling]], noe som kan føre til sosiale vansker. Språket deres utvikler seg ofte gjennom [[ekkolali]], der de gjentar ord og setninger. Selv om de kan ha et stort [[ordforråd|vokabular]] og identifisere mange objekter og bilder, klarer de ofte ikke å bruke språkferdighetene sine effektivt. Spontant språk mangler, og deres [[pragmatikk|pragmatiske tale]] er {{ikkerød|språkforsinkelse|forsinket}}. Hyperleksiske barn har ofte vanskeligheter med å svare på spørsmål som ''[[de store h-ene|hvem, hva, hvor, hvorfor og hvordan]]''. Mellom fire- og femårsalderen gjør mange barn store fremskritt i sin kommunikasjon.

De [[sosiale ferdigheter|sosiale ferdighetene]] til barn med hyperleksi er ofte betydelig forsinket. Barn med hyperleksi viser vanligvis mye mindre interesse for å leke med andre barn enn sine jevnaldrende.