Redigerer Hyoidia (avsnitt)

==Hyoidia hos landvirveldyr==
Hos [[springpadder]] og [[amnioter]] (krypdyr, fugl og pattedyr) overfører den øvre delen av denne knokkelen lyd fra [[trommehinne]]n til [[indreøre]]t. Hos fugl og krypdyr er den den eneste knokkelen i [[mellomøre]]t og kalles ''[[columella]]''. En liten blodåre, ''arteria stapedia'' skjærer gjennom knokkelen. Hos de fleste pattedyr er denne arterien redusert eller tilbakedanet.<ref name=MUTLU1998>{{cite journal|last=Mutlu|first=C |author2=da Costa, SS |author3=Paparella, MM |author4=Schachern, PA |title=Clinical-histopathological correlations of pitfalls in middle ear surgery.|journal=European Archives of Oto-Rhino-Laryngology |year=1998|volume=255|issue=4|pages=189–94|pmid=9592676|doi=10.1007/s004050050041}}</ref> Åpningen for blodåren tilbakedannes imidlertid ikke, slik at knokkelen ser ut som en [[stigbøyle (rideutstyr)|stigbøyle]] og er den en av tre små øreknokler.<ref>{{cite journal|last1=Anthwal|first1=N.|last2=Joshi|first2=L.|last3=Tucker|first3=A.S.|title=Evolution of the mammalian middle ear and jaw: adaptations and novel structures|journal=Journal of Anatomy|date=Januar 2013|volume=222|issue=1|pages=147–160|doi=10.1111/j.1469-7580.2012.01526.x|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3552421/}}</ref>

Den nedre delen av denne gjellebuen gror sammen med den nedre delen av 3. gjellebue og danner [[tungebein]]et som fester [[strupehode]]t og [[skjoldbruskkjertelen]] til hodeskallen. Hos krypdyr er denne delen godt utviklet. Hos pattedyr består den av flere deler holdt sammen av senebånd. Fra øverst mot hodeskallen til nederst mot strupehodet er elementene:
* ''Tympanohyoidia''
* ''Stylohyoidia''
* ''Epihyoidia''
* ''Ceratohyoidia''

Nederst mot strupehodet er ''ceratohyoidia'' festet i ''basihyoidia'', som dannes fra den 3. gjellbuen. ''Basihyoidia'' har to utløpere bakover som fester i skjoldbruskkjertelen: ''Thyrohyoidia''. Hos mange arter, deriblant menneske, er mesteparten av tungebeinet dannet fra ''basihyoidia'', og hele eller nesten hele den nedre delen av ''hyioidia'' erstattet av brusk og sener, og bare ''thyrohyoidia'' er velutviklet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=De Iuliis, G. & Pulerà, D.|tittel=The dissection of vertebrates: a laboratory manual|utgivelsesår=2010|forlag=Academic Press/Elsevier|utgave=2.|isbn=9780123750600|side=147-252}}</ref>