Redigerer Hylestad stavkirke (avsnitt)

== Hylestadportalene  ==
Man regner med at begge hylestadportalene ble skåret av samme mester, kanskje sammen med portalen fra den tapte [[Austad stavkirke (Bygland)|Austad stavkirke]] et stykke sør for Hylestad.<ref name="Hauglid (1973/228)"/> Isåfall kan det ha vært «Harde-Aslak» som lagde portalene, slik sagnet sier i [[Austad]].<ref name="Hovet (1981)"/> Det finnes dessuten klare paralleller til portalen fra fordums [[Vegusdal stavkirke]]. Den figurale portalen ble solgt til Rike da tømmerkirken ble revet i 1838, som solgte den videre til Oldsaksamlingen i 1867.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/>

Den figurale hylestadportalen (portal I) er den mest berømte i en gruppe stavkirkeportaler fra rundt år [[1200]]. Den er dekorert med utskårne scener fra sagaen om [[Sigurd Fåvnesbane]] og dateres gjerne til perioden siste halvdel av [[1100-tallet]], kanskje rundt år 1175. Figurscenene har hedensk opphav og sagnet om dragedreperen Sigurd er vist i medaljongrammer på høyre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent fra manuskripter og malerier, spesielt dekor i engelske og franske tekster fra sent på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motivene over i hverandre og minner mer om uttrykk som er kjent fra tekstilarbeider, deriblant [[Osebergteppet]]. Overstykket i den rundbuede portalen er tapt.<ref name="middelsalen" />

Den ornamentale hylestadportalen (portal II) er mer tradisjonell og er utsmykket med utskjæringer med plante- og dyreornamentikk. Nederst et løve- eller dragehode som gaper skrått oppover. Ut fra dette vokser det ranker med sidegreiner som slynger seg i i spiraler omkring portalen. I rankene er det flettet inn drager. Da tømmerkirken ble revet i 1838 ble denne portalen solgt til Straume, som solgte den videre til Oldsaksamlingen i 1876.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/>

Ifølge en lokal tradisjon skal portalene ha kommet dit fra [[Sirdal]].<ref name="Hillesland & Lindell (2021)"/> Et sagn forteller at stavangerbispen i sin tid vigslet en [[heller]] øverst i Sirdal for fattige bønder, og fikk 12 kyr for det. Siden ble helleren kalt «Tolvkyrshelleren», og der skal to jenter ha fått i oppgave å skjære portaler. Imidlertid endret tidene seg så sirdølene fikk bedre råd og satte opp et kapell på Lunde før portalene var ferdige, så søstrene tok de med og dro til Hylestad med dem, hvor de skal ha blitt stående.<ref name="Hovet & Jansen (1989)"/> Sagnet medfører neppe riktighet, men føyer seg inn i en lang rekke av signende sagn.

Kopier av stavkirkeportalene står i [[våpenhus]]et ved nye Hylestad kirke. Utsnitt av relieffene på Hylestadportalen har vært brukt som hovedmotiv bak på [[norske sedler|50-kroneseddelen]] som ble trykt i tidsrommet [[1984]]–[[1995]], og er i bruk på [[1-krone (norsk mynt)|1-krone-mynten]].