Redigerer Hvithval (avsnitt)

== Biologi ==
Hvithvalen er som navnet antyder nærmest helt hvit. Hannene blir sjelden over {{nowrap|5,5 [[meter|m]]}} lange og veier typisk {{nowrap|907–1 361 kg}},<ref name="Maes (2021)"/> men hanner kan i sjeldne tilfeller veie opp mot {{nowrap|1 600 kg}}.<ref name="Marine mammals of the world (1993)"/> Hunnene er mindre og blir sjelden over {{nowrap|4,1 m}} lange og veier typisk {{nowrap|454–907 kg}}.<ref name="Maes (2021)"/> Omkring 50 prosent av vekten er [[spekk]], og spekklaget er i snitt cirka 10 [[cm]] tykt. Hannene blir gjerne noe større enn hunnene. Nyfødte kalver måler typisk cirka 160 cm i snitt<ref name="Marine mammals of the world (1993)"/> og veier cirka {{nowrap|70 kg}}.<ref name="Maes (2021)"/>

Hodet er rundt og nesten uten antydning til «nebb», men med en karakteristisk pannekul kalt en [[melon (zoologi)|melon]]. I hver underkjevehalvdel er det åtte til ti tenner. Kroppsfargen skifter med alderen. Ungene er grå eller svarte, men får senere blå eller gulaktige flekker for så å bli hvite i 4–5-årsalderen.

Hvithvalen opptrer i [[flokk]]er som kan bestå av alt fra noen få til flere tusen individer, selv om flokker på mer enn 200 dyr er sjelden å se. Det er kjent at hvithvalen kan gjøre dykk ned mot 650 meters dybde.<ref name="Maes (2021)"/> Normale dykk etter mat varer typisk i 3–5 minutter, men et observert dykk til {{nowrap|647 m}} dybde varte i cirka 20 minutter.<ref name="Maes (2021)"/> Den viktigste føden er [[blekksprut]], [[krepsdyr]] og [[fisk]] (særlig [[torsk]]), og som tannhvaler flest bruker arten [[ekkolokalisering]] når den søker etter føden og orienterer seg under dykking. Den karakteristiske melonen i pannen på dyret er en sentral [[biosonar]], som sender og mottar klikkelydene arten sender ut. Melonen består av et hulrom som er fylt med [[akustisk fett]], som trolig forsterker signalene.

Hunnene blir kjønnsmodne i {{nowrap|4–7-årsalderen}}, mens hannene blir det i {{nowrap|7–9-årsalderen}}. Paringstiden er normalt i perioden fra slutten av [[februar]] til begynnelsen av [[april]]. Etter at hunnene begynner å pare seg får de i snitt en unge hvert tredje år,<ref name="Maes (2021)"/> inntil de når tjueårene. Da slutter de å reprodusere. Drektighetstiden er ca. fjorten måneder. Hunnene kan normalt leve til de blir omkring 32 år gamle, mens hannene kan bli omkring 40 år.

Hvithvalen har en særegen måte å kommunisere på, som har gitt den tilnavnet «havets [[Kanariirisk|kanarifugl]]», fordi lydene kan minne om en kanariirisk.

Hvithvalen har en sirkumpolar utbredelse på [[den nordlige halvkule]], der den trives i tilknytning til iskanten. En populasjon på omkring {{nowrap|10 000}} dyr finnes i farvannene rundt [[Svalbard]], men arten er av og til også å se i fjorder og tett opp til kysten, for eksempel i [[Finnmark]]. Den globale populasjonen har blitt estimert til cirka {{nowrap|150 000 dyr}}.<ref name="Maes (2021)"/>