Redigerer Hvithodegribb (avsnitt)

== Biologi == 
Hvithodegribb har en kroppslengde på cirka {{nowrap|72–85 cm}} og ei vekt på omkring {{nowrap|3 300–5 300 g}} (i snitt {{nowrap|4 260 g}}).<ref name="Kemp, Kirwan, Christie & Sharpe (2020)"/> [[Vingespenn]]et utgjør typisk cirka {{nowrap|207–230 cm}}.<ref name="Kemp, Kirwan, Christie & Sharpe (2020)"/> Hunnen blir i snitt cirka {{nowrap|2 %}} lenger og opp til {{nowrap|17 %}} tyngre enn hannen.<ref name="Kemp, Kirwan, Christie & Sharpe (2020)"/>

[[Fjærdrakt]]en er i hovedsak mørk brun, men vingene har [[dekkfjær]] med et karakteristisk mønster av lysebrunt på oversiden og [[svingfjær]]a er gråbrune og noe lysere enn resten av fjærdrakten. Buken er tilnærmet hvit eller skittenhvit. Undervingen varierer også fra tilnærmet hvit innerst mot kroppen til mørkere brun ytterst. Det lille hodet og den korte halsen er hvit, mens det relativt beskjedne [[nebb]]et er beinfarget. Arten har også hvite «bukser» på øvre halvdel av de undre ekstremitetene. Stjerten er mørk.<ref name="Kemp, Kirwan, Christie & Sharpe (2020)"/>

Hvithodegribben er utbredt i tørr åpen skog med tornebusker og på [[savanne]] med trær, fra [[Senegambia]] i vest og østover til [[Eritrea]] (inkludert øygruppen [[Dahlak]] utenfor kysten), [[Etiopia]] og [[Somalia]], og videre sørover til [[Namibia|Nord-Namibia]], det sørøstre [[Sør-Afrika]] og [[Swaziland]].<ref name="Kemp, Kirwan, Christie & Sharpe (2020)"/>

Som andre [[gribber]] lever også hvithodegribben i hovedsak av [[åtsel|åtsler]], men den kan også jakte på [[reptiler]] og større [[insekter]] med mer. I motsetning til mange av de andre artene i denne underfamilien, eter imidlertid hvithodegribbene stort sett alene eller i par, og bare sjelden med mer enn to par tilstede. Ved større åtsler foretrekker fuglene å stjele en bit og trekke seg litt unna for å ete, når det er flere gribber tilstede. Den domineres blant annet av [[øregribb]] (''Torgos tracheliotos'') og andre større gribber.<ref name="Kemp, Kirwan, Christie & Sharpe (2020)"/>