Redigerer Hvalba (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hvalba beach whaling, Faroe Islands.jpg|thumb|left|''Grindadráp'' i Hvalba. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Hvalba scenery.jpg|thumb|Sauer ved Hvalba, med utsikt mot Lítla Dímun i øst og Nes i syd. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Nes at Hvalba with beach and Stora Dimun, Faroe Islands.jpg|thumb|Fleksá og Nes i Hvalba, med utsikt mot [[Stóra Dímun]] i øst. {{Byline|Erik Christensen}}]]

Navnet er sammensatt av [[norrønt (språk)|norrønt]] ''hvalr'', «[[hval]]», og ''bœr'', «bø». Opprinnelsen gjenspeiles i den arkaiske, danske skrivemåten ''Kvalbø''. Hvalba ble sannsynligvis grunnlagt i [[landnåm]]stiden etter år 825, som en av Færøyenes eldste bygder.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |språk=færøysk |besøksdato=19. januar 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref> Arkeologiske utgravninger av norrøne bosetninger og det [[topografi]]ske navnet indikerer det samme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment|forfatter=Arge, Símun V. m.fl.|utgivelsesår=2005|publikasjon=Human Ecology|nummer=5|side=597–620|språk=engelsk}}</ref> Den opprinnelige bosetningen i Hvalba ligger på [[innmark]]en i grenden Skálar (dansk: ''Skålum''), som også er bygdens første kirkested.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Landnám in the Faroes|forfatter=Arge, Símun V.|utgivelsesår=1991|publikasjon=Arctic Anthropology|nummer=2|side=101–120|språk=engelsk}}</ref>

Den [[Færøysk hvalfangst|færøyske grindehvalfangsten]], ''grindadráp'', i Hvalba har trolig tradisjoner tilbake til landnåmet, derav bygdenavnet. Hvalba er stadig blant bygdene som er godkjent av de færøyske myndighetene for den særegne fangstmetoden, som overvåkes av [[sysselmann]]en.<ref>{{Kilde www|url=http://logir.fo/Kunngerd/100-fra-05-07-2013-um-grind|tittel=Kunngerð nr. 100 frá 5. juli 2013 um grind, sum broytt við kunngerð nr. 78 frá 10. juni 2014|utgiver=Lógasavn|språk=færøysk|besøksdato=12. mars 2016}}</ref> I perioden 1709–2011 ble det gjennomført 137 ''grindadráp'' i Hvalba, over 7 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands|publikasjon=Area|forfatter=Fielding, Russell|utgivelsesår=2013|nummer=1|side=88–97|språk=engelsk}}</ref>

På 1600-tallet hendte det at Færøyene ble herjet av [[barbareskpirater]]. I 1629 ble Hvalba angrepet av tre piratskip, men på vei ut av Hvalbiarfjørður forliste to av dem. Levningene ble begravet på et sted som siden har blitt kalt ''turkargravir'', «[[tyrkere|tyrker]]gravene». Det siste skipet tok med seg et tredvetall kvinner og barn, som ble solgt som slaver i Nord-Afrika. Færøyingene skal ikke ha klart å samle inn nok penger for å kjøpe dem fri.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Joensen, Hanus Debes|tittel=Sambandið føroyinga og útlendinga millum. Hugleiðingar um viðurskiftini frá 1273 til 1856|utgivelsesår=1981|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=28–29|side=218|språk=færøysk|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=928970}}</ref>

Den første utnyttelsen av [[kull]]forekomstene ved Hvalba begynte i 1780. Det første kullet ble eksportert til [[Danmark]] i 1826. I midten av 1950-årene kulminerte utvinningen på Suðuroy med i alt 13&nbsp;000 [[tonn]] i Hvalba, [[Fámjin]] og Trongisvágur. Kull var en viktig energikilde på Færøyene før og under den [[andre verdenskrig]].

At Hvalba hadde enkel tilgang til fiskesteder på både øst- og vestkysten, gjorde bygden særlig attraktiv for fortidens [[fiskerbonde|fiskerbønder]]. Skjønt kystfiske og fuglefangst var viktige binæringer, var husdyrholdet og noe åkerbruk hovednæring i flere hundre år etter landnåmet. Med [[industrialisering]]en av fiskeriet på 1800- og 1900-tallet ble Hvalbiarfjørður som en naturlig havn for [[tråler]]e viktigere. Før industrialiseringen hadde landbruksbygder som [[Sandur]] og Hvalba vært blant de største på Færøyene. Allerede i 1878 ble Hvalba utskilt fra [[Suðuroyar prestagjalds kommuna]]. Naturhavnen og infrastrukturen har gjort Hvalba mindre utsatt for fraflytting enn flere andre bygder på Suðuroy, som har opplevd et minkende folketall siden 1950-årene.

Hvalba har en forholdsvis stor trålerflåte. De fleste av dem arbeider sammen to og to, såkalt partråling. Den 31. juli 2013 inntraff en ulykke nord for Færøyene, da tråleren «Gullberg» fra Hvalba plutselig begynte å lekke. Mannskapet på syv menn og én kvinne ble alle reddet ombord på tråleren «Sjagaklettur», som lå i nærheten, fordi de partrålte. Ingen mistet livet, men skipet sank innen en time.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sudurras.fo/27027|utgiver=Suðuroyarportalurin|tittel=Myndir: Gullberg sakk skjótt|dato=31. juli 2013|forfatter=Thomsen, Finn|besøksdato=20. januar 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140203204311/http://www.sudurras.fo/27027|arkivdato=2014-02-03}}</ref>