Redigerer Hussey Vivian (avsnitt)

== Spania ==
I oktober 1808 seilte Vivian med The 7th Light Dragoons for Spania for å delta på spansk og portugisisk side i [[den spanske selvstendighetskrigen]] mot franske styrker. De ankom [[La Coruña]] måneden etter og sluttet seg til arméen under  generalmajor [[David Baird]]. Den 5. desember marsjerte han sammen med resten av [[kavaleriet]] under generalmajor [[Henry Paget, 1. marki av Anglesey|Henry Paget]] fra Astorga og den 10. sluttet de seg til generalløytnant John Moores styrker ved Toro. I retretten til La Coruña var Vivians styrker ofte i kamp, da hans regiment dannet baktroppen fra Astorga til Coruña. Ved ett tilfelle under retretten samlet Vivian, kun sammen med en underoffiser, rundt seks hundre britiske infanterister som hadde blitt angrepet av fransk kavaleri, og fikk de vekk fra fienden, noe han ble takket for både av Paget og Moore. Etter slaget ved La Coruña 16. januar 1809 ble Vivian og hans regiment evakuert sammen med resten av arméen tilbake til England. For hans innsats i felttoget ble han tildelt the Peninsular gold cross for kampene ved Sahagún og Benavente.

Etter at Vivians regiment hadde fått rekruttert nye soldater for å dekke opp etter tap i Spania ble det i 1810 sendt til [[Irland]], hvor han var med det inntil våren 1813, hvor han returnerte med det til England. Den 20. februar 1812 ble han forfremmet til [[oberst]] og [[aide-de-camp]] til prinsregenten,<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/16577/page/362 ''The London Gazette''], 22. februar 1812, s. 362</ref> den senere [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]]. Kort etter ble han utnevnt til [[stallmester]] (engelsk: equerry) til prinsen.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/16581/page/450 ''The London Gazette''], 7. mars 1812, s. 450</ref> I august 1813 ble han igjen utskipet til Spania sammen med sitt regiment og gikk i land i [[Bilbao]] i slutten av måneden. I september sluttet han seg til generalmajor [[Edward Somerset]]s brigade ved Olite. Han deltok i slaget om Nivelle den 10. november og ble kort etter gitt kommando over en kavaleribrigade (bestående av The 10th og 14th Light Dragoons) i generalløytnant [[Rowland Hill]]s divisjon, som var utplassert mellom Ustaritz og Cambo-les-Bains ved elven Nive. Han hadde kommando over generalløytnant Hills kavaleri ved passeringen av elven Nive den 9. desember 1813, under kampene de påfølgende dagene og ved slaget om Saint-Pierre-d'Irube (ved [[Bayonne]] i det sørvestlige Frankrike) den 13. desember 1813.

[[Fil:Denis Dighton Battle of Orthez.jpg|miniatyr|Maleri av slaget om Orthez, Hussey Vivians kavalerister ga et viktig bidrag til koalisjonens seier. {{Byline|Denis Dighton (1792–1827)|type = Malt av}}]]

Den 1. januar 1814 ble Vivian overført til ledelsen av kavaleribrigaden under general [[Carl von Alten]]s divisjon (bestående av The 18th Light Dragoons og tyske husarer) ved Hasparren. Sammen med koalisjonsarméen rykket han frem i midten av februar, angrep de franske styrkene langs elven Gave de Pau den 23. og deltok i slaget om Orthez den 27. februar, hvor hans brigade sammen med 4. og 7. divisjon var plassert på høyden St. Boës. Hans innsats i dette slaget ga han anerkjennelse av general William Carr Beresford og Hussey Vivian mottok et sverd (engelsk: a clasp) til the Peninsular gold cross som han allerede hadde mottatt. Den 12. mars deltok han i erobringen av [[Bordeaux]] og kort etter sluttet han seg til [[feltmarskalk]] [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Arthur Wellesley]] (senere kjent som hertugen av Wellington) i hans fremrykking mot [[Toulouse]].

Ifølge feltmarskalk Wellesleys melding av 8. april utførte Vivian «et meget dristig angrep på en overlegen styrke fra fiendens kavaleri ved Crois d'Orade og tok om lag ett hundre fanger, ga oss kontroll over en viktig bro over elven Ers, som det var nødvendig å passere for å angripe fiendens stilling. Oberst Vivian ble dessverre såret ved denne hendelsen og jeg er redd for at jeg kommer til å miste hans innsats for noen tid.» Dagen etter sendte offiserene i The 18th Light Dragoons et brev til Vivian hvor de beklaget hans skade og ba han motta et æressverd som et minne over at han ledet de til seier. Sverdet ble overrakt noen måneder senere etter regimentet returnerte til England. Vivians alvorlige skade stoppet han fra videre deltakelse i felttoget og han returnerte tilbake til England i juni, etter den 4. samme måned ha blitt utnevnt til generalmajor.

Hussey Vivian ble utnevnt til kommandørridder (K.C.B.) av [[Order of the Bath]] 2. januar 1815.<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/16972/page/19 ''The London Gazette''], 4. januar 1815, s. 19</ref> Hans forfremmelse avsluttet hans tjeneste med The 7th Hussars<ref name="BritishEmprireLightDragoons" /> og offiserene der overrakte han en verdifull gave. Kort etter ble han utnevnt til kommandant over [[Sussex]] militære distrikt, med hovedkvarter i [[Brighton]].