Redigerer Huset Tudor (avsnitt)

=== Legitime krav til tronen ===
[[File:Enrique VII de Inglaterra, por un artista anónimo.jpg|thumb|[[Henrik VII av England|Kong Henrik VII]], grunnleggeren av kongehuset Tudor]]
Tudorene stammet fra kong [[Edvard III av England|Edvard III]] på [[Henrik VII av England|Henrik VIIs]] mors side fra [[John Beaufort, 1. jarl av Somerset]], et av barna til den engelske prinsen [[John av Gaunt]] fra [[1300-tallet]], den tredje overlevende sønnen til Edvard III. Beauforts mor var Gaunts mangeårige elskerinne [[Katherine Swynford]].<ref>Flantzer, Susan (2017): [https://www.unofficialroyalty.com/john-of-gaunt-1st-duke-of-lancaster/ «John of Gaunt, 1st Duke of Lancaster»], ''Unofficial Royalty''</ref>

Etterkommere av et uekte barn av engelske kongelige ville normalt ikke ha noe krav på tronen, selv om Gaunt og Swynford til slutt giftet seg i 1396, da John Beaufort var 25 år. Kirken erklærte deretter Beauforts legitime med tilbakevirkende kraft ved en [[pavelig bulle]] samme år , bekreftet av en lov av parlamentet i 1397. En påfølgende proklamasjon av John av Gaunts sønn kong Henrik IV med hans tidligere hustru [[Blanche av Lancaster]], anerkjente også John Beauforts legitimitet, men erklærte hans slektslinje for uegnet til tronen.

Ikke desto mindre forble Beaufort-familien nært alliert med Gaunts etterkommere fra hans første ekteskap, huset Lancaster, under borgerkrigene kjent som [[rosekrigene]]. Å være etterkommer av Beauforts gjorde imidlertid ikke nødvendigvis at Henrik Tudor (Henrik VII) til arving til Englands trone, og heller ikke det faktum at farens mor, [[Katherine av Valois]], hadde vært en dronning av England (selv om dette faktisk gjorde Henrik Tudor til sønn av kong Henrik VIs halvbror).

Det legitime kravet var fra Henrik Tudors hustru, [[Elizabeth av York]], som datter til Edvard IV, og etterkommer av [[Lionel av Antwerpen|Lionel, hertug av Clarence]], som var den andre sønnen til Edvard III, og også hans fjerde sønn, [[Edmund av Langley|Edmund, hertug av York]]. Ettersom hun ikke hadde noen gjenlevende brødre, hadde Elizabeth det sterkeste kravet på kronen, men mens hun ble dronningekonsort, regjerte hun ikke som dronningregnant; for det siste forsøket en kvinne gjorde på å regjere i sin egen rett hadde resultert i katastrofe da mor til [[Henrik II av England]], [[Maud av England|keiserinne Maud]] (også omtalt som Matilda), og onkel av Henrik II, kong [[Stefan av England]], utkjempet [[Det engelske kaos under Stefan|en bitter borgerkrig]] om den engelske tronen på [[1100-tallet]].<ref>[https://www.historyextra.com/period/medieval/history-explorer-stephen-and-matildas-fight-for-the-throne «History explorer: Stephen and Matilda's fight for the throne»], ''HistoryExtra''</ref>

Henrik Tudor hadde imidlertid noe som de andre ikke hadde. Han hadde en hær som beseiret den siste kongen av York, [[Rikard III av England]], på slagmarken og hadde støtte fra mektige adelsmenn til å ta kronen i retten ved erobring. Måten som Rikard III selv hadde kommet på tronen viste seg å være kontroversiell, selv blant mektige yorkister.

Henrik Tudor, som Henrik VII, og hans sønn [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] med Elizabeth av York, eliminerte alle andre fordringshavere til tronen, blant annet hans kusines barn, [[Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury]],<ref>[https://spartacus-educational.com/Margaret_Pole.htm «Margaret Pole, Countess of Salisbury»], ''Spartacus Educational''</ref> og hennes familie. Bare [[Reginald Pole]] overlevde, men han var kardinal i [[den katolske kirken]], og uten arvinger. Han ble senere [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskop av Canterbury]] under Henrik VIIIs katolske datter, [[Maria I av England|Maria I]].<ref>Mann, Stephanie (30. november 2016): [https://www.ncregister.com/blog/the-man-who-was-almost-pope-reginald-cardinal-pole «The Man Who Was Almost Pope: Reginald Cardinal Pole»], ''National Catholic Register''</ref>