Redigerer Hungersnøden i Russland 1921–1922 (avsnitt)

== Internasjonal nødhjelp ==
[[File:Cannibalism russian famine1921 6 peasants bouzuluk district and remains of humans they eatten.jpg|thumb|Bønder fra [[Buzuluk]]-distriktet i Orenburg oblast 1921 med rester etter mennesker de er anklaget for å [[kannibalisme|ha spist]].
{{Byline|Eric Baschet: ''Russia 1904-1924. The Revoutionary Years''}}]]
{|
|[[File:No-nb bldsa 6a053.jpg|thumb|left|upright|7-årig sultrammet jente, radmager og oppsvulmet, i en landsby i [[Orenburg oblast]] 1921. Nansens bilder og filmer gjorde sterkt inntrykk under foredragsturneene han gjennomførte for å samle inn penger til nødarbeidet.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s Nansen-samling}}]]
Noen offisiell russisk forespørsel om [[nødhjelp]] ble aldri sendt, og utenlandsk hjelp kom først flere måneder seinere. [[Herbert Hoover]] (1874–1964), som siden skulle bli amerikansk president, hadde tilbudt Lenin hjelp for å takle tørken allerede i 1919, under forutsetning av at amerikanerne fikk fri tilgang til det russiske tognettet. Lenin nektet, ettersom han så på dette som et forsøk på å involvere seg i russisk politikk.<ref>{{kilde www|url=http://www.hoover.org/publications/digest/6731711.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080719190529/http://www.hoover.org/publications/digest/6731711.html |arkivdato=2008-07-19 }}</ref> 

Da hungersnøden nådde sitt høydepunkt våren 1921, endret Lenin denne politikken og slapp til utenlandsk nødhjelp. Svært mange døde, og tusenvis av landsbyer ble liggende øde etter at utsultede, frosne og syke flyktninger forlot hjemmene i jakten på noe å spise.<ref name="ICRC" />

Amerikanske hjelporganisasjoner, under ledelse av Hoover, sørget for hoveddelen av hjelpeinnsatsen med mat og medisiner. Den norske polarhelten og vitenskapsmannen [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) bidro også betydelig. Han var medkoordinator for [[Det internasjonale Røde Kors]]<ref name="ICRC">[https://www.icrc.org/eng/resources/documents/article/other/5rfhjy.htm International Federation of Red Cross: ''Famine in Russia: the hidden horrors of 1921'' (2003)]</ref> og representant med økonomisk støtte fra [[Folkeforbundet]]. Nansen var blitt Folkeforbundets første [[FNs høykommissær for flyktninger|høykommissær for flyktninger]] i 1920 etter at han ledet arbeidet med å sende hjem omkring 400 000 krigsfanger fra 26 land etter første verdenskrig. 

Vestmaktene hadde støttet «de hvite» under borgerkrigen, selv om vesteuropeerne var krigstrøtte. Nå blokkerte de det nye, revolusjonære regimet i Russland ([[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]]). Enkelte, deriblant de serbiske representantene i Folkeforbundet, håpet også at hungersnøden ville velte det kommunistiske styret. Likevel klarte Nansen, blant annet gjennom foredragsturneer med rystende bildedokumentasjon fra egne reiser til de hardest rammede områdene, å appellere til [[nestekjærlighet]] og samle inn penger. Han organiserte dermed hjelp til 32 millioner mennesker i Russland, [[Ukraina]] og [[Georgia]] som var truet av sult.<ref name="ICRC" /> Som medarbeider i dette prosjektet, hadde han [[Vidkun Quisling]] som siden skulle bli leder for det nazistiske [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig i Norge]]. 

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Nansen [[Nobels fredspris]] i 1922.<ref>[http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/laureates/laureates-1922/nansen-bio/ Nobels fredspris til Fridtjof Nansen] {{Wayback|url=http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/laureates/laureates-1922/nansen-bio/ |date=20150531122813 }}</ref>
|}