Redigerer Hungersnøden i Bengal (1943) (avsnitt)

== Manglende reaksjon ==

De britiske myndighetene i India reagerte tregt på hungerskatastrofen, av flere grunner. Den pågående krigen og trusselen mot India la et ekstra press på administrasjonen og den lot være å iverksette «the famine code» (loven om hungersnød, som ville sikret et minimum av nødhjelp i Bengal). Det var også korrupsjon og inkompetanse i provinsadministrasjonen i Bengal, og nødhjelpstiltak som vanligvis ble gjennomført i fredstid ble derfor ikke innført. 

Etterhvert som situasjonen kom ut av kontroll forsøkte den britiske militære sjefen i Sørøstasia, [[Lord Mountbatten]] og visekongen, [[Archibald Wavell|Lord Wavell]] å få den britiske regjeringens oppmerksomhet for nødhjelp til de hungersrammede områdene. Krigskabinettet og [[Leo Amery]], minister for India, var imidlertid likegyldig; den indiske selvstendighetsbevegelsens kamp spilte også inn. Hva statsminister [[Winston Churchill]] visste og gjorde i forbindelse med hungerskatastrofen er tildels omstridt. Noe særlig engasjement er imidlertid vanskelig å spore. I det store og det hele feilet administrasjonen i vurderingen av katastrofen, den forsto ikke at grunnlaget var problemet med synkende kjøpekraft hos de fattigste.