Redigerer Hundreårskrigen (avsnitt)

=== Innledning ===
Konfliktens utløsende årsak var at den franske kongen, [[Karl IV av Frankrike|Karl IV]], ikke fikk en arving. Dette faktum ga den engelske kongen, [[Edvard III av England|Edvard III]] – som hadde arverett på den franske tronen – grunn til å starte krigen. Samtidig kontrollerte den engelske kronen store landområder i [[Gascogne]].

Hundreårskrigen huskes også for en ung pike fra [[Orléans]], [[Jeanne d’Arc]], som ledet av «stemmer» hun hørte lyktes i å lede en fransk unnsetningsekspedisjon til Orléans i [[1429]] og befri byen fra den engelske beleiringen.

Krigen kan forenklet deles opp i fire faser:

# En fase med engelsk suksess under Edvard III fra [[1337]] til [[1360]]
# En fase fra 1360 til 1400 hvor franskmennene hadde fremgang og nær fordrev engelskmennene
# En fase fra 1400 til [[1429]], markert med de store engelske seirene under Henrik V
# Siste fase fra 1429 til [[1453]] hvor Frankrike var alliert med [[Burgund]] fra [[1435]]

Under kong [[Henrik V av England|Henrik V]] vant England en knusende seier i [[slaget ved Agincourt]] i [[1415]]. I [[1420]] måtte [[Karl VI av Frankrike]] akseptere Henrik Vs sønn [[Henrik VI av England|Henrik]] som sin arving. Henrik V og Karl VI døde med kort mellomrom i [[1422]].

Under det vaklende styret til Henrik VI falt Englands posisjon i Frankrike fra hverandre. Da stridighetene endelig tok slutt i [[1453]] var kun [[Calais]] igjen.