Redigerer Humoralpatologi (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Galenoghippokrates.jpg|left|miniatyr|Veggmaleri fra 1100-tallet, [[Anagni]] i Italia, som avbilder medisinens to store, [[Galenos]] og [[Hippokrates]], til tross for at de ikke var samtidige.]]
At humoralpatologien eksisterte før den hippokratiske tiden, er kjent fra [[oldtidens Egypt]], men det var [[Hippokrates]] (460-377 f.Kr.) fra øya [[Kos]] som skilte legekunsten fra [[filosofi]]en og systematisk begynte å gruppere overleverte medisinske fakta.

Mye av det som tilskrives Hippokrates, kan stamme fra andre grekere som arbeidet i hippokratisk ånd. Før denne foregangstiden i medisinens begynnelse medvirket mange ulike leger til å skille medisin fra religiøse oppfatninger. En av disse var [[Empedokles]] fra Agrigentum ([[Agrigento]]), som grunnla læren om [[de fire elementer]]: ild, vann, jord og luft, motsvarende de fire grunnleggende egenskaper: varm, fuktig, tørr eller kald.

Senere kom blant andre [[Polybos]], elev og svigersønn av Hippokrates, som videreutviklet medisinsk tankegang ved å tilføre de fire kroppsvæsker i [[analogi]] med de fire elementer, som på grunn av sin vekslende blanding bestemte forholdet mellom helse og sykdom.

Humoralpatologien i sin helhet stammer fra den greske legen [[Claudius Galenos]] ([[130]]-[[200]] e.Kr.) som hovedsakelig var virksom i [[Roma]]. Det er blitt sagt at han utga rundt 500 bøker. Systematiseringsarbeidet hadde sitt utgangspunkt i Hippokrates' skrifter, og Galenos ble den som ordnet og sammenfattet antikkens medisinske kunnskap til et altomfattende system under påvirkning av [[Aristoteles]]’ tanker. Galenos' tankegang var opphav til en [[empiri]]sk medisinsk teori om helse og sykdom.

Ut fra de ulike kombinasjonsmulighetene mellom fire kroppsvæsker videreutviklet Galenos Hippokrates' lære og satte opp sin åtte sykelige blandinger, samt sin klassiske lære om [[betennelse]].