Redigerer Humler (avsnitt)

== Beskrivelse ==
=== Utseende og identifisering ===
Humler kjennetegnes på sin noe tykke og brede kropp, som ofte er tett behåret. De fleste humler er svarte med bånd av brunt, rødoransje, gult eller gråhvitt.

Fargene på pelsen er av betydning når en skal finne artens navn. Men variasjonene er store, så skal man være mest mulig sikker, må man nok frem med lupe og få tak i en god bestemmelsestabell. Skal man ha sikker bestemmelse av hanner, er det faktisk mikrostrukturer på genitaliene som kan fortelle oss hvilken art man har foran seg. Og for hunner er det innerkanten av [[broddslire]]ns struktur som kan være til stor hjelp. Men stort sett vil man kunne gjøre en rimelig god grovbestemmelse ved hjelp av farge og kroppsform.

=== Vinger ===
[[Fil:Zigouillonbourdon.jpg|thumb|right|Mørk jordhumle (''B. terrestris'') med klare vinger på purpursolhatt. Vi ser store mengder pollen på humlens pels.]]
[[Vinge (insekt)|Vingene]] er normalt transparente (gjennomsiktige), kanskje med et brunskjær. Noen humler har imidlertid mørke vinger som taigahumlen (''Bombus sporadicus''). Steingjøkhumlen (''Bombus rupestris'') har brunsvarte, nesten helt ugjennomsiktige vinger.

Humlenes vinger er små i forhold til kroppen, og det er nesten et mysterium at humler i det hele tatt kan fly. Men som hos de fleste andre insekter er det ikke vingenes areal som er avgjørende. Vingene beveger seg slik (i åttetall) at de virker som små [[propell]]er som gir en kraftig oppdrift og framdrift. Vingekonstruksjonen er slik at humler, i tillegg til å bære sin egen vekt, også kan bære med seg en tilsvarende tyngde i form av nektar- og pollen som den flyr tilbake til bolet. Vingene slår anslagsvis 130-240 slag i sekundet når humla flyr.<ref>[http://www.bumblebee.org/bodyWing.htm Bumblebee wings – bumblebee.org] (besøkt: 17. juli 2014)</ref>.

=== Brodd ===
Som hos f.eks. honningbier og [[stikkeveps]] har bare dronninger og arbeidere stikkebrodd. Hanner mangler brodd. Stikkebrodden er «omdannet» fra [[eggleggningsrør|eggleggingsrøret]]. Den er normalt trukket inn i bakkroppen. Brodden er glatt, uten mothaker, derfor kan samme humle stikke flere ganger i motsetning til honningbiene, som har mothaker så de bare kan stikke én gang.<ref>''Do bumblebees sting? Once or many times?'' [[Straight Dope]] (besøkt 29. januar 2011) [http://www.straightdope.com/mailbag/mbeesting.htm html]; [http://web.archive.org/web/20071230082748/http://www.straightdope.com/mailbag/mbeesting.htm arkivert html: dato: 30. desember 2007]</ref>

Humlestikket oppleves som en brennende smerte. Denne brennende smerten har resultert i oppfatning om at «humlene ikke stikker, de brenner».<ref>[http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=2436 Norsk biologiforening - Spør en biolog] {{Wayback|url=http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=2436 |date=20150430111200 }} - besøkt 19. februar 2011</ref> Men humlene har brodd, og de stikker smertefullt. Men stikket er ikke farlig med mindre man reagerer allergisk. Dersom humlene får være uforstyrret, er de svært fredelige.

=== Størrelse ===
Humlenes størrelse kan variere fra ørsmå arbeidere til kjempestore dronninger. Også det enkelte individs lengde kan variere mye, siden bakkroppen kan strekkes ut og trekkes sammen.

=== Duftstoffer ===
Både hunner og hanner har helt spesifikke duftstoffer ([[feromon]]er) som kan brukes til en sikker identifisering av humleartene. Ved hjelp av feromonanalyser har man også vært i stand til å skille ut nye arter som tidligere ble forvekslet, eller som man trodde var varianter av en og samme art. Et eksempel på dette er [[berghumle]] som er blitt skilt ut fra [[lapphumle]] som egen art. Ved hjelp av disse duftstoffene er humlene i stand til å finne rett art å pare seg med.

=== Temperatur ===
Et merkelig fenomen hos humler er at de er «varmblodige». De er i stand til å regulere kroppstemperaturen sin ved å forbrenne [[fett]] og, ikke minst, [[karbohydrat]]er i form av [[sukker]] fra nektar. Den tykke pelsen og kompakte kroppen reduserer varmetapet. Aktive humler har en temperatur i brystpartiet (thorax) på 35 – 40&nbsp;°C. Ved stor aktivitet kan temperaturen komme opp i godt over 40&nbsp;°C. Humlene har velutviklede mekanismer som sørger for å holde temperaturen hos aktive humler over 30&nbsp;°C og under 44&nbsp;°C.<ref>Mapalad et al. 2008.</ref>

Skal humlen kunne fly må temperaturen i brystpartiet være over 30&nbsp;°C. En nedkjølt humle må derfor bruke en god del tid på å varme seg nok opp til at den kan fly. Humler ruger på yngelen i bolet, og ved ruging ledes varme fra brystet og ut i bakkroppen. Blir temperaturen i brystet for høy som ved flyving, så ledes overskuddsvarme ut i bakkroppen.

Humlenes evne til å holde kroppen varm gjør dem også i stand til å fly ved lave temperaturer. I høyfjellet er det ikke sjelden å se en stor humledronning fly i [[snø]]vær, med lufttemperaturer rundt null grader. Når humlene er i ro og inaktive, setter de ned «termostaten» og blir «vekselvarme» og kroppstemperaturen tilpasser seg omgivelsene.

Blir en hvilende humle forstyrret, så prøver den raskt å få opp temperaturen; blant annet ved å aktivere de store vingemusklene. Vingene vil da i hvilestilling vibrere lett, og man vil gjerne høre en brummelyd. Når den er varm nok, vil den kunne ta til vingene og fly sin vei.