Redigerer Humboldt-Universität zu Berlin (avsnitt)

===Universitetet frem til delingen===

Universitetet ble grunnlagt under navnet Universitetet i Berlin (Berliner Universität; Alma Mater Berolinensis) i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten [[Wilhelm von Humboldt]]. I perioden 1828–1946 bar universitetet navnet Friedrich-Wilhelms-Universität til ære for kong [[Fredrik Vilhelm III]] av [[Kongeriket Preussen|Preussen]].

Humboldt ønsket å skape et nytt utdannelsessystem i Preussen. Hovedsøylene i hans reformer var idéen om at forskning og undervisning hører nært sammen, at vitenskapen skal være fri, og at studentene skal preges av et humanistisk dannelsesideal. Disse prinsippene ble senere kjent som [[den humboldtske universitetsmodellen]] og fikk stor betydning i hele verden, særlig gjennom at amerikanske universiteter tidlig tok dem til seg. Humboldt-universitetet har derfor blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor».<ref>{{Kilde www|url=https://www.hu-berlin.de/deutsch/ueb_d.htm|tittel=Überblick|besøksdato=2016-09-14|forfattere=|dato=2005-10-26|verk=www.hu-berlin.de|forlag=Humboldt-Universität|sitat=1810 nach der Konzeption von Wilhelm von Humboldt gegründet, ist die heutige Humboldt-Universität zu Berlin die "Mutter aller modernen Universitäten".}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.topuniversities.com/universities/humboldt-universit%C3%A4t-zu-berlin/undergrad|tittel=Humboldt-Universität zu Berlin &ndash; Undergraduate|besøksdato=2016-09-14|forfattere=|dato=|forlag=TopUniversities|sitat=The university was founded in Berlin in 1810, and the foundation concept of Wilhelm von Humboldt gave it the title "Mother of all modern universities".}}</ref> [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] ble også etablert i Christiania i 1811 etter forbilde av universitetet i Berlin.

De første professorene, blant dem den romantiske rettsteoretikeren [[Carl von Savigny]], var sentrale i å forme det nye universitetet i tråd med Humboldts ideer. Blant universitetets første rektorer er noen av filosofiens største navn på 1800-tallet, herunder [[Johann Gottlieb Fichte]], [[Friedrich Schleiermacher]] og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]]. Ved siden av de tradisjonelle disiplinene, teologi, rettsvitenskap, medisin, filosofi, filologi, historie og arkeologi, utviklet Universitetet i Berlin seg til et arnested for mange nye naturvitenskapelige fag. Dette skyldtes ikke minst innflytelsen til Wilhelm von Humboldts bror, naturforskeren [[Alexander von Humboldt]]. På 1800-tallet og første del av 1900-tallet var universitetet det fremste i verden innen naturvitenskap og medisin, men det var også blant verdens ledende universiteter innen mange humanistiske fag som filosofi, historie og arkeologi.