Redigerer Hudbremser (avsnitt)

== Levevis ==
Alle hudbremsene er [[parasitter]] som utvikler seg under huden på [[pattedyr]]. De ulike artene spesialiserer seg på et eller noen få vertsdyr, men arter i denne familien kan angripe [[gnagere]] i [[musefamilien]] og [[ekornfamilien]], [[pipeharer]] som tilhører ordenen [[haredyr]], og [[hjortedyr]] og [[kveg]] som tilhører [[klovdyr]]ene. Det er særlig de artene som angriper hovdyr som er av økonomisk interesse.

De voksne fluene har reduserte munndeler og tar ikke til seg næring. Hunnene bruker et langt, utskytbart eggleggingsrør til å legge egg på hårene til vertsdyret. Eggene har en spesiell klamme som fester dem til håret. Hver hunn kan legge 300-800 egg. Etter noen dager klekkes eggene og de nyklekte larvene borrer seg inn under huden. Larvene til de artene som snylter på smådyr utvikler seg der de borret seg inn, vanligvis på oversiden av dyret, mens hos de artene som snylter på [[hjortedyr]] og [[kveg]] blir eggene lagt og larvene borrer seg inn på buksiden. De vandrer så under huden til ryggen på dyret der de legger seg til ro og utvikler seg ferdig.

Noen arter, blant andre liten kubrems, har et stadium der de sitter i svelget til verten før de vandrer ut under huden. Når larvene er på plass på ryggen dannes det en kapsel rundt dem, en såkalt ''værbyll''. Disse er godt synlige fra utsiden som et par centimeter store byller. Artene som lever på [[Musefamilien|mus]] og [[pipeharer]] utvikler seg ganske raskt, vanligvis på mindre enn en måned. Artene som lever på større dyr overvintrer under huden på dyret.

=== En pest og en plage ===
Det er liten tvil om at hudbremsene kan være til stor plage for sine vertsdyr. Bremsene gir fra seg en karakteristisk summing når de flyr, og bare lyden av denne summingen kan få dyrene til å løpe ut i panikk. [[Rein]]en søker ofte ut på [[snøfonn|snøfenner]] om sommeren for å unngå reinbremsen, da det viser seg at de varmekjære reinbremsene nødig flyr langt over [[snø]]. Dersom dyrene stadig blir skremt opp av bremser går det hardt ut over beitingen og dermed tilveksten. Dette fører til sterkt redusert [[kondisjon]] hos [[hjortedyr]] og [[melkeproduksjon]] hos kyr.

Enkelte dyr kan bli meget sterkt angrepet av bremselarver. Man har funnet 18 larver på en [[markmus]], 100 larver på en [[pipehare]] (som er omtrent på størrelse med et [[marsvin]]), over 150 på ei [[ku]] og opptil 1500 på en [[rein]]. Ved så store angrep kan bremselarvene medføre høy [[dødelighet]].

Et annet økonomisk problem er at larvene etterlater seg hull i skinnet og dermed gjør huden ubrukelig for [[garving]]. Man har gjennomført utryddingskampanjer mot de artene som angriper [[storfe]], og disse har stort sett vært vellykkede, slik at kubremsene er ganske sjeldne insekter i dag. Men reinbremsen er fortsatt et betydelig problem.

Selv om [[menneske]]r ikke er noen foretrukket vert for bremser kan også mennesker bli rammet. Det er rapportert tilfeller av at mennesker får larver av reinbrems i øynene, noe som kan ramme synet.<ref>Thor Werner Thrane. 2010. ''Farlig reinbrems'' (NRK Sámi Radio, 5. juli 2010)</ref>

=== Raske og utholdende flygere ===
Til tross for at hudbremsene virker veldig trege når de sitter i ro, og at vingene deres er ganske små, er de trolig de raskeste flygerne blant fluene. Det kraftige brystet rommer store flygemuskler. Mange hudbremser snylter på rasktløpende dyr, men de er fullt i stand til å holde følge. Det er vanskelig å måle akkurat hvor raskt de kan fly og det har tidligere blitt publisert urealistiske tall (noen har ment at hudbremsene kan fly raskere enn lydens hastighet!). Nyere målinger kan tyde på at hudbremsene når hastigheter på 80 – 100 kilometer i timen, som er meget respektabelt for en flue.

I et forsøk, der en ville finne ut hvor langt [[insekter]] (fortrinnsvis skadedyr) flyr ble også noen reinbrems brukt. (se kilde) Forsøket gikk ut på at fluen, på brystetpartiets oppside (ryggsiden), ble limt fast til en «flygemølle» som stod helt plant på underlaget. En flygemølle er et apparat med en lett [[karbonfiber]]stang ut til siden. Denne stangen kan roteres, og er festet med minst mulig [[friksjon]]. Når bremsen så flyr vil den rotere stangen, eller armen, og apparatet registrerer hver runde. Reinbremsen fløy opptil 30 timer. Med en normal fart på 30&nbsp;[[km/t]] blir det en 900&nbsp;[[km]] lang strekning. Det er like langt som fra [[Alta]] til [[Trondheim]]. Dersom farten var høyere eller den fikk hjelp av medvind ville reinbremsen tilbakelegge en enda større avstand. Og dette uten matpause. Brems tar ikke til seg næring som voksne.

=== Samles på toppene ===
Hudbremsene tar ikke næring til seg som voksne og lever derfor ganske kort tid, typisk omtrent en uke. Samtidig snylter de på dyr som gjerne vandrer mye, noe som gjør at de klekkingsklare puppene blir spredt over et stort område. Dette skaper problemer når kjønnene skal møtes, for de må finne hverandre over store avstander på liten tid. En del arter har løst dette problemet ved at de nyklekte fluene søker mot det høyeste punktet i terrenget, der de møtes. Derfor finner man ofte bremser på bare fjelltopper der det ikke ser ut til å være noe for dem i det hele tatt. Dette kan utnyttes om man vil bekjempe hudbremsene, siden store deler av bestanden passerer forbi noen få punkter i terrenget.