Redigerer Hovden i Vesterålen (avsnitt)

== Historie ==
Hovden tilhører et band av fiskevær mellom [[Andenes]] i nord og Vinje i sør. Disse fiskeværene som omfattet vær i [[Andøy]], [[Øksnes]] ([[Langnes]]) og [[Bø (Nordland)|Bø]] kommuner har ligget som meget attraktive utrorsplasser for fiskeflåten mot de rike fiskefeltene utenfor [[Vesterålen]].
Hovden var et av disse værene med best havn, uten mye urene farvann utenfor.
Selv om det har bodd mennesker i Hovden lenge er det ikke et sted som kunne ha født en særlig stor befolkning. I manntallet fra 1666 var 9 menn registrert<ref>Fra Digitalarkivet [http://digitalarkivet.uib.no]   {{Wayback|url=http://digitalarkivet.uib.no/|date=20071027071824}}</ref> (som familieoverhoder) og med familier kunne de knapt ha vært 60 mennesker i bygda på denne tida.
Forholdene for krøtter har vært begrensa og vi vet det har vært dyrka korn på plassen, noe som må ha vært et ganske risikabelt arbeide, da det sjelden var mulig å få fram korn i Nord-Norge.[[Fil:Hjell-oversikt.arj.jpeg|thumb]]

Vinterfisketida mellom januar og påske var annerledes. Til Hovden kom det fiskere fra Vesterålen og fra andre deler av Nord-Norge. Sikkert vet vi at det i slutten av det 19. århundre var nesten 400 fiskere på plassen<ref>Rolf Straume: Bø Bygdebok. Bind III</ref> Disse bodde i [[rorbu]]er, og [[båtløftinger]] på Holmen (Tidligere Marsholmen) og i Heimgården.

Hovden ble på 1800-tallet til et av værene med [[nessekonger]] etter at stedet ble kjøp som krongods til privat eie. Disse har drevet stort innen tradisjonell foredling av fisk, [[saltet]] og [[tørket]]. Hovden ligger særlig gunstig til for tørking av fisk. Med milde vintre, som Hovden har og en sein ankommende vår, får fisken som henger på [[hjell]] tid til å tørke før den surner. Dette er viktig for kvaliteten og dermed prisen som var mulig å oppnå for denne.