Redigerer Horaer (avsnitt)

== De klassiske horaiske triader ==
[[Fil:Horae Serenae - Edward John Poynter.jpg|thumb|''Horae Serenae'' (utsnitt), Edward Poynter, 1896]]
[[Fil:Kersting - Apoll mit den Stunden.jpg|thumb|''Apoll mit den Stunden'' («Apollon med timene»), Georg Friedrich Kersting, 1822]]
De tidligste skriftlige omtalene av horaer er i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' hvor de opptrer som [[Zevs]]' porter i skyene:<ref>Homer: Iliaden, femte sang, 749-751. P. Østmoes oversettelse, Oslo 1980, s. 90.</ref>

:''...åpnet seg himmelens port som årstidsgudinnene vokter.''
:''Dem er det givet å vokte den himmelske hall og Olympen,''
:''både å åpne den stengende sky og å lukke dens forheng.''

«Knapt noe spor av denne funksjoner er funnet i den påfølgende tradisjonen,» har den amerikanske forskeren [[Karl Galinsky]] kommentert.<ref>Galinsky, Karl (juli 1992): «Venus, Polysemy, and the Ara Pacis Augustae» i: ''American Journal of Archaeology'' '''96'''.3 (s. 457-475) s. 459.</ref> De var oppgitt som døtre av [[Zevs]] og [[Themis]], og således halvsøstre til [[Moirer|moiraiene]].<ref>Hanfmann, G.M.A. (1951): ''The Seasons Sarcophagus at Dumbarton Oaks'',Cambridge, Massachusetts); Machaira, V. (1990): ''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae'' 5.1, s. 502f.</ref>

Horaene er nevnt i to aspekter hos [[Hesiod]] og i de [[De homeriske hymnene|''Homeriske hymner'']]: I en variant ble deres fruktfulle aspekt framhevet, Thallo, Auxo, og Karpo — gudinner fra de tre årstidene som antikkens grekere gjenkjente: våren, sommeren og høsten — ble dyrket hovedsakelig blant bønder på landsbygda over hele Hellas. I en annen variant ble den «rette orden» framhevet, og Hesiod fortalte at Zevs giftet seg med «den skinnende Themis» som fødte Dike, Eunomia, og Eirene, og som var gudinner for lov og orden og opprettholdt samfunnets stabilitet. De ble dyrket hovedsakelig i byene [[Athen]], [[Argos]] og [[Olympia (Hellas)|Olympia]].

=== Første triade ===
En av de første og mer kjente triader var assosiert med Afrodite og Zevs, og var knyttet til livets tid og vekst (og de klassiske tre greske årstidene):

* '''Thallo''' (Θαλλώ, bokstavelig «Den som skaffer blomster»; eller [[Flora (gudinne)|Flora]] for romerne) eller '''Thalatte''', gudinne for våren, knopper og blomster, en beskytter av ungdommen.
* '''Auxo''' (Αὐξώ, «Øker» som i plantevekst) eller '''Auxesia''', ble dyrket (sammen med Hegemone) i Athen som den ene av deres to khariter.
* '''Karpo''' (Καρπώ), '''Karfo''' eller '''Xarpo''', var en av de som skaffer mat (skjønt [[Robert Graves]] i ''The Greek Myths'' (1955) oversatte dette navnet til «drepende/knusende») og hadde ansvaret for høsten, modningen og høstingen, foruten også å være vokter av ankomsten til fjellet Olympos, og slapp skyene som omga fjellet om den ene av gudene forlot gudeboligen. Hun var en terne av [[Persefone]], [[Afrodite]] og [[Hera]], og var også assosiert med [[Dionysos]], [[Apollon]] og [[Pan (mytologi)|Pan]].

Thallo og Karpo opptrer også i ritualene i [[Attika]], i henhold til Pausanias på 100-tallet e.Kr.<ref>Pausanias, 9.35.2. Sammenlign med Hyginus, ''Fabulæ'' 183.</ref>

=== Andre triade ===
I den andre triade assosiert med Themis og Zevs som gudinner for lov og orden:
* '''[[Dike (gudinne)|Dike]]''' (Δίκη, «Retteferdighet» ; romerske [[Justitia|Iustitia]]) var gudinne for moralsk rettferdighet: hun hersket over menneskelig rettferdighet og rett slik hennes mor [[Themis]] hersket over guddommelig rett. Personifiseringen av Dike som en evigung kvinne boende i menneskenes byer var som gammel og sterk at på 200-tallet f.Kr. at poeten [[Aratos]]<ref>[[Aratos]]: ''Faenomena'' 96</ref> hevdet at hun var født som et jordisk, dødelig menneske og at selv om Zevs plasserte henne på jorden for å sørge for at menneskeheten var rettferdige, lærte han at det var umulig og plasserte henne deretter ved siden av seg på Olympos, da som det greske stjernebildet ''[[Jomfruen]]''.
* '''[[Eunomia (gudinne)|Eunomia]]''' (Εὐνομία, «Orden», styre i henhold til gode lover) var gudinnen for lov og lovgivning. Den samme eller en annen gudinne kan ha vært tenkt som en datter av [[Hermes]] og [[Afrodite]].
* '''[[Eirene (gudinne)|Eirene]]''' eller Irene (Εἰρήνη. «Fred»; det romerske motstykket var [[Pax (mytologi)|Pax]]) var personifiseringen av fred og rikdom, og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar et [[overflødighetshorn]], et [[septer]], og en fakkel eller ''[[rhyton]]'' (drikkekar).

=== Tredje triade ===
[[Fil:Eirene Ploutos Glyptothek Munich 219 n4.jpg|thumb|[[Eirene (gudinne)|Eirene]] med barnet [[Plutos]] (romersk kopi etter [[Votivgave|votivstatue]] av  [[Kefisodotos den eldre]], ca. 370 f.Kr.]]
Hyginus<ref name="Hyginus: Fabulæ 183"/> klarte å identifisere et tredje sett med horaer:
* '''Pherusa''' («substans, jordbrukseiendommer»),
* '''Euporie''' eller '''Euporia''' («overflod»), og
* '''Orthosie''' («framgang»).

=== De fire årstidene ===
[[Nonnos]] i sitt verk  ''Dionysiaka'' nevner et særskilt sett av fire horaer, de gresk ordene for de fire årstidene er:
* '''Eiar''' (Våren),
* '''Theros''' (Sommeren),
* '''Fthinoporon''' (Høsten), og
* '''Kheimon''' (Vinteren).

=== Timene ===
Til sist, en ganske særskilt følge av horaene er personifiseringen av de tolv timene (opprinnelig kun ti) som titulære gudinner for dagens timer. Timene løper fra rett før [[soloppgang]] til rett etter [[solnedgang]], skjønt vintertimene er korte og sommertimene er lange:

=== De ni timene ===
I henhold til [[Hyginus]], listen består av kun ni stykker, lånt fra de tre klassiske triader:
* '''Auco''', eller kanskje '''Auxo''' («Vekst», fra første triade),
* '''Eunomia''' («Orden», fra andre triade),
* '''Ferusa''' («Substans», fra tredje triade),
* '''Karpo''' («Frukt», fra første triade),
* '''Dike''' («Rettferdighet», fra andre triade),
* '''Euporie''' eller '''Euporia''' (fra tredje triade),
* '''Eirene''' eller '''Irene''' («Fred», fra andre triade),
* '''Orthosie''' («Framgang», fra tredje triade) og
* '''Thallo''' («Flora», fra første triade).<ref name="Hyginus: Fabulæ 183"/>

=== De ti eller tolv timene ===
Den siste særskilte settet av ti eller tolv timer langt mindre kjent:
* '''Auge''', første lys (opprinnelig ikke en del av settet),
* '''Anatolê''' eller '''Anatolia''', soloppgang,
* '''Mousikê''', morgentimen for musikk og studier,
* '''Gymnastikê''', morgentimen for utdannelse, trening, gymnastikk/øvelser,
* '''Nymphê''', morgentimen for (rituell) vasking,
* '''Mesembria''', midt på dagen,
* '''Sponde''', drikkoffer etter lunsj,
* '''Elete''', bønn, den første av arbeidstimene om ettermiddagen,
* '''Aktê''', eller '''Kypris''', spising og nytelse, the second of the afternoon work hours,
* '''[[Hesperidene|Hesperis]]''', slutten av ettermiddagens timer, begynnelsen på kvelden,
* '''Dysis''', solnedgang,
* '''Arktos''', natthimmelen, stjernebildet (opprinnelig ikke en del av settet).