Redigerer Hoppbakke (avsnitt)

== Bakketyper ==
[[Fil:Brotterode, Seimbergschanze.jpg|thumb|Småbakker på sommerføre: [[Seimbergbakkene]] i [[Brotterode]], [[Tyskland]]. HS31 og HS42]]
[[Fil:Mühlenkopfschanze Summer full.JPG|thumb|[[Mühlenkopfbakken]] i [[Willingen]], Tyskland, HS145]]
[[Fil:Planica-letalnica1.JPG|thumb|Verdens nest største hoppbakke: [[Letalnica]] i [[Planica]], [[Slovenia]], HS225]]
[[Fil:Ski jumping 1905.jpg|thumb|Skihopping i [[Canada]], 1905]]
[[Fil:Konnerudkollen Drammen Wilse 00405.jpg|miniatyr|[[Konnerudkollen (hoppbakke)|Konnerudkollen]] i [[Drammen]], 1902]]
[[Fil:Holmenkollbakken Wilse 19366.jpg|miniatyr|[[Holmenkollbakken]] i [[Oslo]], 1940]]
Hoppbakker inndeles i klasser etter størrelsen på bakkene, regnet etter bakkestørrelsen (HS) og K-punkt:
* Liten bakke (HS under 50 meter, K-punkt under 45 meter)
* Mellombakke (HS 50-84 meter, K-punkt 45-74 meter)
* Normalbakke (HS 85-109 meter, K-punkt 75-99 meter)
* Stor bakke (HS 110-184 meter, K-punkt 100-169 meter)
* Skiflygingsbakke (HS over 185 meter, K-punkt over 170 meter)

Små og mellomstore bakker brukes hovedsakelig til trening og av aldersbestemte klasser. I NM senior, VM og OL konkurreres det i normalbakke og stor bakke (vanligvis K90 og K120, men størrelsen øker). I [[verdenscupen i skihopping|verdenscupen]] i spesielt hopp brukes for det meste storbakker med K-punkt 120 meter, men også bakker opptil K130 og skiflygingsbakker. I [[kontinentalcupen i skihopping|kontinentalcupen]] i hopp for menn brukes i dag flere storbakker enn normalbakker. Også i [[verdenscupen i kombinert]] brukes storbakker i økende grad. I kontinentalcupen i hopp for kvinner brukes hovedsakelig normalbakker, med noen få mellombakker som unntak i sommersesongen.

Verdens største storbakke (ikke skiflygingsbakke) som er sertifisert av FIS og i bruk årlig er [[Mühlenkopfbakken]] i [[Willingen]] i [[Tyskland]]. Bakken har K-punkt 130 meter og bakkestørrelse 145 meter. Bakkerekorden er 153 meter, og er satt 29. januar 2021 av [[Klemens Murańka|Klemens Muranka]] fra [[Polen]].

[[Russland]]s største hoppbakke, [[Kasjtak]] i [[Krasnojarsk]], har K-punkt 132 meter og bakkerekord 154 meter, satt av V. Sakharov i [[1985]]. Denne bakken er imidlertid ikke sertifisert av FIS, og er sannsynligvis foreldet i forhold til dagens standard.<ref>[http://skisprungschanzen.com/rus/ruse_krasnojarsk.htm Skisprungschanzen-Archiv: Krasnojarsk]</ref>

=== Skiflygingsbakker ===
Det finnes fem skiflygingsbakker i verden som er godkjent av FIS og som kan brukes til verdenscup eller VM i skiflyging. De to minste bakkene har K-punkt 185 meter, mens Vikersundbakken, Letalnica og Kulm har K-punkt på 200 meter.
* [[Vikersundbakken]], [[Vikersund]] (Norge), HS 240 meter, verdensrekord 253,5 meter 
* [[Letalnica]], [[Planica]] ([[Slovenia]]), HS 240 meter, bakkerekord 252 meter
* [[Kulm]], [[Bad Mitterndorf]] ([[Østerrike]]), HS 235 meter, bakkerekord 244 meter
* [[Heini Klopfer-bakken]], [[Oberstdorf]] ([[Tyskland]]), HS 235 meter, bakkerekord 238,5 meter
* [[Čerťák]], [[Harrachov]] ([[Den tsjekkiske republikk|Tsjekkia]]), HS 210 meter, bakkerekord 214,5 meter

I tillegg finnes en bakke i [[Copper Peak]], [[Ironwood]] i [[USA]] med K-punkt 145 meter og bakkerekord 158 meter. Denne bakken er imidlertid ikke i bruk, og bakkeprofilen er foreldet, slik at bakken ikke lenger er godkjent av FIS. Siste konkurranse i bakken var i [[1994]], og eneste verdenscuprenn var i [[1981]].
[[Fil:Skocznia w kielcach.jpg|thumb|Klassisk hoppbakke: [[Pierścienica]] i [[Kielce]], [[Polen]], K65 (ca. HS70?), på 1970-tallet. Ovarennet ble revet i 2006.]]
[[Fil:Tramplins in Niznny Novgorod.JPG|thumb|Hoppbakker i [[Nizjnij Novgorod]] i [[Russland]]. K80 (delvis skjult) og K110.]]