Redigerer Hooverdammen (avsnitt)

== Planlegging og avtaler ==
=== Utredning ===
[[Fil:Hoover-dam-site.jpg|thumb|Området hvor Hooverdammen ble bygget, før utbyggingen.]]
En [[kommisjon]] ble opprettet i [[1922]] med en representant fra hver av Coloradoelvens grensestater og én representant fra de føderale myndighetene. Myndighetenes representant var Herbert Hoover, daværende nærings- og handelsminister i president [[Warren G. Harding|Warren Hardings]] regjering. I januar samme år møtte Hoover [[guvernør]]ene fra [[Arizona]], [[California]], [[Colorado]], [[Nevada]], [[New Mexico]], [[Utah]] og [[Wyoming]], med det formål å bli enige om hvordan vannressursene fra elven skulle fordeles. Resultatet var en avtale &ndash; «Colorado River Compact» &ndash; undertegnet [[24. november]] [[1922]], som oppstykket elvebassenget i to halvdeler, der statene innenfor hver halvdel skulle avgjøre vannfordelingen. Denne avtalen, kjent som «Hooverkompromisset», banet vei for ''Boulderdam-prosjektet''.

Det første forsøket på å få godkjenning fra [[Kongressen (USA)|Kongressen]] til bygging av demningen skjedde i 1922 med fremming av to lovforslag i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] og [[USAs senat|Senatet]]. Lovforslagene ble fremmet av kongressmannen Phil D. Swing og senator Hiram W. Johnson, og var kjent til «Swing-Johnson&ndash;forslaget». Lovforslagene mislyktes i å bli tatt opp til avstemning, og ble siden fremmet på nytt flere ganger. I desember [[1928]] godkjente både huset og senatet lovforslaget og videresendte det til presidenten for godkjenning. [[21. desember]] 1928 undertegnet president [[Calvin Coolidge]] lovforslaget som godkjente «Boulderdam-prosjektet». Den første bevilgningen av penger til prosjektet ble foretatt i juli [[1930]], da Herbert Hoover var blitt president.

Tidlige planer tilsa at demningen skulle bygges i ''Boulder Canyon'', så derav navnet «Boulderdam-prosjektet». Demningen ble til slutt bygget i ''Black Canyon'', men prosjektets navn forble uendret.

=== Byggekontrakter ===
Byggekontrakten ble tildelt [[Six Companies|Six Companies, Inc.]] [[11. mars]] 1931. Selskapet var et [[arbeidsfellesskap]] bestående av seks entreprenørfirmaer fra flere delstater. Lederen for foretaket, [[Frank Crowe]], var også oppfinneren av flere av teknikkene som ble brukt i byggingen av Hooverdammen.

Under påfyll og herding av betongen var det nødvendig å føre kjølevann gjennom rør i den våte betongen. Dette var for å avlede varmen som ble dannet gjennom de kjemiske reaksjoner som pågikk mens betongen herdet. Det ble beregnet at uten avkjøling ville herdeprosessen tatt omtrent 120 år. Six Companies gjorde mye av arbeidet, men de fant ut at de ikke hadde den nødvendige ekspertise for et så stort avkjølingsprosjekt. På grunn av dette ble selskapet [[Union Carbide Corporation]] leid inn for å assistere med avkjølingsdelen av prosjektet.

Selskapet ble også leid inn for å bygge en ny by for anleggsarbeidere. Byen skulle hete [[Boulder City]]. Bygningsarbeidet ble forøvrig framskyndet ved starten av [[den store depresjonen]], da myndighetene forsøkte å sysselsette så mange som mulig. Dette medførte at byen ikke var ferdigstilt da de første bygningsarbeiderne ankom tidlig i 1931.

=== Frank Crowe ===
Ingeniør Frank Crowe ble ansatt i Six Companies som anleggsleder for byggingen av Hooverdammen. Crowe hadde på det tidspunktet erfaring som anleggsleder fra seks tidligere damutbygginger og var ansett som USAs dyktigste mann på området. Han hadde en brysk og kontant fremtoning, passet på at arbeiderne sto på og jobbet, var beryktet for å dukke opp der arbeiderne minst ventet det, og gikk under tilnavnet «Hurry-Up-Crowe».

=== Arbeidsforholdene ===
[[File:HooverDamHighScaler.jpg|thumb|Grunnarbeider blir utført høyt over elven.]]
For å innkvartere arbeidsstokken ble det bygget en hel by, Boulder City, rett i nærheten av anleggsplassen. Men den første sommeren etter at byggingen hadde startet var bygningsarbeiderne og deres familier plassert i midlertidige leirer, slik som Ragtown i Nevada, mens arbeidet med å ferdigstille Boulder City pågikk. Misnøye med Ragtown og hasardiøse arbeidsforhold ved demningen, førte [[8. august]] [[1931]] til en streik blant bygningsarbeiderne. Det var spesielt ledelsens avslag på kravet om å dele ut kaldt drikkevann til arbeiderne som utløste streiken. Six Companies svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber. Resultatet var at alle arbeiderne, som på det tidspunktet var ca. 1&nbsp;200, fikk sparken. En del av dem fikk tilbake jobben da det ble ansatt nye, og ledelsen sørget også for å bedre drikkevannsforsyningen. Misnøyen med bo- og arbeidsforholdene førte til at myndighetene framskyndet ferdigstillelsen av Boulder City, og da våren 1932 kom, hadde Ragtown blitt forlatt.

[[Hoover Dam Police]] ble opprettet i 1931 og har i dag i oppdrag å beskytte demningen og dens ansatte og besøkende.

Gambling, drikking og prostitusjon var ikke tillatt i Boulder City mens byggingen av Hooverdammen pågikk. Den dag i dag er Boulder City, sammen med Panaca, de eneste stedene i Nevada som ikke tillater gambling. Salg av alkohol i byen var også ulovlig fram til [[1969]].

Under arbeidet i tunnelene led mange av arbeiderne på grunn av utslipp av [[karbonmonoksid]] som kom fra mye av maskineriet, inkludert lastebilene som de kjørte. Arbeidsgiverne hevdet at sykdommen var [[lungebetennelse]], og at det derfor ikke var deres ansvar. Noen av bygningsarbeiderne ble alvorlig syke og døde på grunn av denne såkalte «lungebetennelsen». De fleste av disse er ikke regnet med i de offisielle dødstallene for prosjektet. I en rettssak hevdet en av saksøkerne (Ed Kraus) at forgiftningen hadde gjort ham [[Impotens|impotent]]. Dette ble avvist etter at en prostituert, som var ansatt av arbeidsgiverne, vitnet mot. Som et resultat av dette greide ikke juryen å bli enig, så saksøkeren tapte rettssaken. Etter at dammen var ferdigstilt inngikk likevel Six Companies forlik med en del av arbeiderne som pådro seg helseskader under byggingen.

Byggingen av Hooverdammen pågikk under den store depresjonen så entreprenøren hadde ingen problemer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Godt kvalifisert såvel som ukvalifisert arbeidskraft strømmet til fra hele USA med håp om å få jobb. På det meste jobbet 5&nbsp;000 mann samtidig på anleggsplassen. Men en gruppe glimret med sitt fravær &ndash; de svarte. Etter å ha blitt satt under press av aviser og myndigheter gikk Six Companies med på å ansette svarte arbeidere. Men det ble kun ansatt et par titalls stykker, og de ble satt til å jobbe på de varmeste og mest ubehagelige stedene, så mange av dem reiste igjen raskt.