Redigerer Honorius (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Valentinian II]] døde i 392, 21 år gammel, av uklare omstendigheter etter å ha vært keiser i fire år. General [[Flavius Arbogastes|Arbogastes]] med [[frankere|frankisk]] opphav var [[magister militum]] i Romerrikets vestlige provinser og Valentinians verge. Valentinians søster, keiserinne [[Galla Placidia|Galla]], hustru av keiser [[Theodosius den store]] nektet å tro at hennes bror hadde drept seg selv, og Arbogastes innså at Theodosius ville gjennomføre en undersøkelse som antagelig ville fjerne ham fra makten. Før keiseren kunne handle appellerte Arbogastes til [[det romerske senatet]] at han ville gjeninnføre den sanne romerske, førkristne religion, og sammen valgte de en harmløs senator, [[Eugenius]], til keiser. Han var selv kristen, men lovte å forsvare [[Romersk religion|den tradisjonelle romerske religion]]. Det førte til innbyrdeskrig da Theodosius nektet å anerkjenne Eugenius som keiser. Isteden utnevnte han sin åtte sønn Honorius som keiser av den vestlige tronen. Han marsjerte deretter vestover med sine ''[[foederati]]'', gotiske allierte, ledet av Stilicho, og møtte Eugenius, Arbogastes og det romerske senatet i [[slaget ved Frigidus]] den 5. september 394, og seiret.<ref>Bauer (2010), , s. 72</ref>

Det la hele Romerriket under en enkel keiser for siste gang inntil det endelige sammenbruddet av [[Vestromerriket]], men Theodosius døde i 395, året etter slaget. Hans store rike ble delt mellom hans to sønner: Honorius i vest, og Arcadius i øst med hovedstad i [[Konstantinopel]].<ref>Victor, 48, s. 19</ref> Stilicho ble regent for den umyndige Honorius og i øst ble Rufinus regent for sin barnekeiser.