Redigerer Homer (avsnitt)

== Personen ==
Uklarhetene omkring Homers identitet kalles for «det homeriske spørsmålet». Han nevnes noen steder av greske forfattere på 600-tallet f. Kr, så senere kan han ikke ha levd. Noen kilder mener han kom fra eller hadde bodd på [[Khios]], og navnet «Homer» er [[jonere|jonisk]]. Ifølge overleveringen var han en blind ''aoide'' (sanger), trolig basert på en linje fra hymnene der sangeren - som imidlertid <u>ikke</u> er Homer - beskriver seg selv slik: «''Blind er mannen og bor på det sønderrevne Khios''».<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 240), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0062-9</ref> Det har vært uenighet om hans hjemland, men den geografiske horisont i ''[[Iliaden]]'' tyder på at eposet er oppstått et sted i det vestlige [[Lilleasia]] ([[Tyrkia]]).

Det er imidlertid usikkert om han i det hele tatt er en historisk person, og om han i så fall har skrevet disse eposene eller i det minste én av dem, eller om han kun er den som til sist samlet dem og skrev dem ned. Noen forskere tror at det fantes en historisk Homer i det 8. århundre f. Kr., mens andre forskere mener at diktene er oppstått fra en muntlig tradisjon båret av såkalte [[rapsode]]r og senere nedskrevet – muligens på ordre fra [[Athen]]s hersker [[Peisistratos]], for å sikre dem for ettertiden.

En mulighet er at Homer ikke var én bestemt person, men snarere representerer en lang dikterisk tradisjon av flere forfattere som så endte opp i, og siden ble husket, som «Homer». Spørsmålet om Homers identitet ble mye diskutert på [[1800-tallet]]. Ettersom det er for få muligheter til å avgjøre spørsmålet, har man i dag spøkefullt sagt at versene ikke var skrevet av Homer, men av en mann med samme navn.
[[Fil:Jean_Auguste_Dominique_Ingres,_Apotheosis_of_Homer,_1827.jpg|thumb|300px|''L'Apothéose d'Homère'' («Homers [[apoteose]]») av [[Jean Auguste Dominique Ingres]] ([[1827]]), [[Louvre]].]]
=== Det homeriske spørsmålet === 
I [[antikkens Hellas]] var den allmenne oppfatningen at en mann ved navn Homer hadde skrevet både ''Iliaden'' og ''Odysseen''. Ganske tidlig oppstod det riktignok tvil om at én og samme person hadde skrevet begge verkene. De som hevdet at to ulike personer hadde skrevet eposene, ble omtalt som οἱ χωρίζοντες (''hoi khorizontes''), «separatorene».<ref name="Pulleyn">Simon Pulleyn, «Introduction» i ''Homer: Iliad I. Edited with an introduction, translation and commentary by Simon Pulleyn''. Oxford University Press 2000. ISBN 0-19-872186-2</ref> 

Det finnes store likheter i stil mellom de to verkene, men også store forskjeller. I ''Odysseen'' opptrer lurvete tiggere, fulle [[sjøfolk]] og andre tvilsomme personer, mens ''Iliaden'' utspiller seg blant [[adel]]en og lederskikkelser. Da Thersites tar ordet og kritiserer [[Agamemnon]] og hele [[felttog]]et til [[Troja]], drar Odyssevs til ham. Allerede i antikken la tilhørerne merke til at [[ridning]], [[trompet]]spill og kokt kjøtt bare opptrer i ''Iliaden''s [[lignelser]], mens det er vesentlig færre slike i ''Odysseen''.<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 239)</ref> Mange av de poetiske formlene forekommer i begge verkene, men det finnes ulikheter i ordforråd og oppbygning og forskjeller i beskrivelsene av gudene og deres interesse for menneskenes gjøren og laden. I ''Iliaden'' griper gudene ofte inn i handlingen, men bråker også seg imellom. I ''Odysseen'' er deres inngripen sjeldnere, og gudene mer fredelige. En tidlig oppfatning var at de to verkene ble skrevet i ulike perioder av Homers liv.<ref name="Garvie">A. F. Garvie, «Introduction», i ''Homer: Odyssey, Books VI-VIII''. Cambridge University Press 1994. ISBN 0-521-33840-9 </ref>

På 1700-tallet ble det som kom til å kalles «det homeriske spørsmålet», om verkenes enhet, først stilt av François Hédelin d'Aubignac (i ''Conjectures académiques'', publisert i 1715) og senere av [[Friedrich August Wolf]] (i ''Prolegomena ad Homerum'', 1795). De hevdet at de tekstene vi kjenner er et verk av en senere redaktør.<ref name="Pulleyn" />  

Fra 1700-tallet ble det homeriske spørsmålet diskutert livlig og to skoler skilte seg ut. En retning,  «analytikerne», forsøkte å skille ut et opprinnelig dikt som skulle ha vært skrevet av Homer selv fra senere tillegg og endringer, og trakk fram usammenhengende innslag i teksten, eksempelvis at den trojanske helten Pylemenes blir drept i den femte boken, men opptrer igjen senere. Den andre retningen, «unitarierne», understreket på sin side enheten i verkenes komposisjon og stil og forsvarte tesen om en enkelt forfatter, Homer, som hadde forfattet verkene med utgangspunkt i ulike kilder som fantes på hans tid. Forskjellene mellom de to verkene kan forklares med at ''Iliaden'' ble skrevet av en ung forfatter og ''Odysseen'' av samme forfatter i en eldre utgave, eller av en etterfølger i hans skole. Den vanligste oppfatningen blant dagens forskere er at de to verkene ikke er skrevet av samme person.<ref name="Garvie"/> 

Ytterligere idéer om Homers identitet har også blitt lagt fram. Det kan tenkes at Homer ikke var én forfatter, men et samlenavn for et kollektiv. Et forslag er at Homer er et navn som i ettertid har blitt laget for å betegne en tenkt [[stamfar]] til en gruppe sangere, «homeridene» fra øya [[Khíos]], og at eposene skulle være en samling av deres dikt.