Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

===Jødenes situasjon===
[[Fil:Northern Transylvania ethnic map.svg|thumb|Etnisk sammensetning av det nordlige Transilvania ved inngangen til krigen.]]
[[Fil:Part of the store-owners family.jpg|thumb|Familien Grünbaum utenfor sin lille butikk. {{byline|Johann Schediwy, 1930}}]]
Tross antisemittismen i landet ble Ungarns jødiske borgere på 1800-tallet stadig mer [[Assimilering|assimilert]]. Etter «[[Ausgleich]]», Ungarns likestilling med Østerrike innenfor [[Østerrike-Ungarn|riket]] i 1867, nøt jødene godt av et liberalt regime. I Østerrike-Ungarn regnes 1867 som jødenes frigjøring og likestilling med andre borgere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jews and politics in Hungary in the Dualist era, 1867–1914|publikasjon=East European Jewish Affairs|doi=10.1080/13501670903016282|url=https://doi.org/10.1080/13501670903016282|dato=2009-08-01|forfattere=|fornavn=Miklós|etternavn=Konrád|via=|serie=2|bind=39|hefte=|sider=167–186|issn=1350-1674|besøksdato=2020-08-25|sitat=n Hungary, Jewish political power took a slow, but upward trend. The importance of the Jewish population, which grew from half a million at the time of the emancipation in 1867, to more than 900,000, or 5% of the total population in 1910, ensured that Jews had significant political influence. This was all the more so since censitary suffrage advantaged Jews who were better off than their non‐Jewish fellow‐citizens and were thus over‐represented among the voters. Andrew C. Janos estimated that Budapest's Jewish inhabitants (203,687 persons, or 23.1% of the total population in 1910) …. With emancipation, which gave equal rights to Jews as Hungarians of the Jewish religion, Hungarian Jewry officially ceased to exist as a politically separate body. Naturally, specific interests still bound Hungary's Jews together.}}</ref> Jødene i det ungarske riket definerte seg selv som ungarere og var ungarske patrioter, for eksempel var jødiske ungarere sterkt overrepresentert blant hærens offiserer og mange jøder endret navn. Til gjengjeld sørget myndighetene for gode levevilkår for jødene og beskyttet dem mot antisemittisme. En god del fattige jøder snakket fortsatt jiddisch og ble nedlatende omtalt som «østjøder» eller «galisere», ble til dels oppfattet som en trussel mot kristne madjarer, og ble mest utsatt for antisemittisme. I Karpato-Ruthenia og Transilvania var ortodoks jødedom (særlig [[Ḥasidisk jødedom|hasidisk lære]]) utbredt, og assimileringen var klart mindre enn andre steder i riket. I disse provinsene bodde jødene i større grad på landsbygda. Byen Satu Mare, i [[Satu Mare (fylke)|Satu Mare fylke]] i Transilvania, hadde en stor jødisk befolkning og var et sentrum for hasidisk jødedom.{{sfn|Vagi|2013|p=xxxi}}<ref name="Ward" />{{sfn|Braham|2000|p=29}}{{sfn|Braham|2002|p=28}}

Jødene hadde historisk ikke anledning til å eie jord, mange jøder arbeidet derfor i handel, finans og frie yrker. I 1900 var 5 % av landets befolkning jødisk, mens innenfor handel og finans var over halvparten av arbeidstakerne jødiske. Halvparten av advokatene var jøder og ⅓ av legene. Det ungarske riket var utpreget multietnisk, og før første verdenskrig var etniske ungarere ([[madjarer]]) minoritet i over halvparten av fylkene. Ledende politikere håpet at «madjarisering» av jødene ville gjøre ungarere til flertall. I 1910 hadde 77 % av jødene ungarsk som morsmål. Til forskjell fra Polen og Romania var det ikke egne politiske partier for de jødiske borgerne.{{sfn|Vagi|2013|p=xxxi}}<ref name="Ward" />{{sfn|Braham|2000|p=29}}{{sfn|Braham|2002|p=28}} Den jødiske befolkningen i Budapest økte sterkt fra slutten av 1800-tallet og var i 1920 på over {{formatnum:200000}} som utgjorde 23 % av byens innbyggere. Budapest var dermed den største jødiske byen i Europa uten Warszawa. Jødene bodde særlig på Pest-siden der de i sentrale strøk utgjorde rundt en tredjedel.{{Sfn|Megargee|2018|p=323}}

I 1930-årene var det anti-jødisk diskriminering og voldshandlinger flere steder i Øst-Europa. Ved fredsslutningen etter første verdenskrig ønsket Romania i utgangspunktet ikke å gi statsborgerskap til jødene i Transilvania. Jødene i Romania fikk fulle borgerretter i 1923. Fra rundt 1929 var det tiltagende antisemittisme i rumensk politikk og krav om å innskrenke jødenes rettigheter ble fremmet. De fleste jødene var svært fattige. Romania diskriminerte de jødiske innbyggerne fra midten av 1930-tallet blant annet ved lover som begrenset jøders yrkesvalg. Jødene i grenseområdene mot Ungarn ble særlig plaget fordi de ble forbundet med tidligere ungarsk herredømme over området. [[Jerngarden]], en fascistisk bevegelsen, fikk en god del tilslutning til sitt krav om at jødene måtte fjernes fra påståtte maktposisjoner i samfunnet og deretter utvist fra landet. I Transilvania var 3,5 % av befolkningen jødisk og var kulturelt og språklig knyttet til Ungarn.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/romania|tittel=Romania|besøksdato=2019-10-02|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>Gilbert, Martin: ''The Dent Atlas of the Holocaust'', Orion/Dent/Taylor & Francis, London.</ref><ref name="Ioanid">{{Kilde bok|tittel=The Holocaust in Romania: The Destruction of Jews and Gypsie under Antonescu|etternavn=Ioanid|fornavn=Radu|utgiver=Rowman & Littlefield|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Innenfor Ungarns grenser av 1930 bodde det {{formatnum:445000}} jøder, og {{formatnum:725000}} i 1941 innenfor de utvidede grensene.<ref name="Rozett 2013">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref><ref name="Bierman 1981">{{Harvnb|Bierman|1981}} s.20</ref> I alt var det ifølge myndighetene {{formatnum:825000}} jøder i landet inkludert {{formatnum:100000}} [[Konversjon (religion)|konvertitter]] som myndighetene i henhold til raselovene regnet som jøder.{{Sfn|Braham|2002|p=17}}

{| class="wikitable"
|+Jødisk befolkning i Ungarn og annekterte områder
! !! Antall personer
!Merknad
|-
| Jøder totalt i 1941 etter raselovene|| {{formatnum:825000}}<ref name="Braham2004" />
|Forskjellen på tallene for 1941 og 1944 skyldes i hovedsak at et stort antall jødiske menn var på tvangsarbeid i Ukraina og Serbia.
|-
| Jøder innenfor grensene i 1941 || {{formatnum:725000}}<ref name="Braham2004" /><ref name="ReferenceA">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 128-129</ref>
|Tall fra folketellingen. Jøder utgjorde 5 % av en befolkning på 14,7 millioner{{sfn|Braham|2000|p=29}}
|-
| Kristne/konvertitter klassifisert som jøder|| {{formatnum:100000}}<ref name="Braham2004" />; {{formatnum:60000}}<ref name="Bartrop2017" />{{rp|1317}}
| Klassifisert som jøder i henhold til raselovene (per 1941)
|-
|Jøder innenfor grensene av 1937 ||  {{formatnum:490621}}<ref name="USHMMdeaths" />; <br>{{formatnum:450000}} (per 1930)<ref name="Yahil" />
|Ungarn innenfor grenser ifølge [[Trianon-traktaten]]
|-
|I Karpato-Ruthenia ||{{formatnum:78000}}{{sfn|Braham|2000|p=29}}; {{formatnum:100000}}<ref name="Segal" />
|Invadert og annektert i 1938-1939.
|-
|Det sørlige Slovakia|| {{formatnum:44000}}<ref name="Chichopek" />; {{formatnum:68000}}<ref name="Wyman" />
|Tildelt i 1938
|-
|I det nordlige Transilvania|| {{formatnum:135000}}-{{formatnum:146000}}{{sfn|Braham|2000|p=29}}<ref name="Ioanid" />; {{formatnum:160000}}{{Sfn|Megargee|2018|p=309}}
|Området ble overtatt i 1940. Tall for før krigen.
|-
| Jøder innenfor grensene i 1944 ifølge raselovene || {{formatnum:762000}}<ref name="Braham2004" />
|Forskjellen på tallene for 1941 og 1944 skyldes i hovedsak at et stort antall jødiske menn var på tvangsarbeid i Ukraina og Serbia. Det var {{formatnum:12000}}-{{formatnum:16000}} jødiske flyktninger fra nabolandene.{{sfn|Vagi|2013|p=xivi}}
|-
| I Budapest mars 1944|| {{formatnum:150000}}<ref name="Gilbert 2012 488">{{Harvnb|Gilbert|2012|p=488}}</ref> {{formatnum:231450}}<ref name="Braham2004" />
|Inkludert i tallet for hele landet
|}

Ungarns første antijødiske lov ble introdusert 22. september 1920 og inneholdt en såkalt ''numerus clausus'' som begrenset andelen jødiske studenter i høyere utdanning til den samme andelen som jødiske borgere i landet (6 %). Loven av 1920 innbefattet ikke en definisjon av hvem som skulle regnes som jødiske ungarere. Den offisielle begrunnelsen for begrensning var å korrigere for underrepresentasjon av [[madjarer]]. Loven av 1920 ble moderert i 1928 ved at de mest diskriminerende bestemmelsene ble tatt bort. Høyreekstremisten [[Gyula Gömbös]] argumenterte for at jødene ikke måtte få lykkes på noe område utover deres andel av befolkningen. I Gömbös' regjeringstid (1932–1936) ble det ikke innført nye anti-jødiske lover. På slutten av 1930-årene ble det i politisk debatt stadig sterkere krav om en juridisk løsning på «jødespørsmålet».<ref name="Cole" />{{sfn|Braham|2002|p=32}}

Den tiltagende antisemittismen på 1930-tallet skyldes blant annet påvirkning fra nazismen i Tyskland. De antijødiske tiltakene skulle blant annet kompensere for en forestilt økonomisk marginalisering av etniske ungarere og dessuten demme opp for mer radikale krav fra den høyreekstremistene. Antisemittismen førte til at [[sionisme]] ble mer populært i Transilvania der sionisme tidligere var ukjent. Blant etniske ungarere i Romania begynte dette etter hvert å bli utkikk etter syndebukker som kunne beskyldes for adskillelsen fra moderlandet. Jøder i Transilvania ble mistenkt for å spre kommunisme. På 1930-tallet ble klassisk antisemittisme tydeligere for eksempel i form av påstander om at jødene gjennomførte rituelle drap. Ungarske aviser i Transilvania krevde innføring av Ungarns antijødiske lover også i Transilvania. Jøder ble beskyldt for å fortrenge etniske ungarere fra den velstående middelklassen. Flertallet av etniske ungarere var enige i at denne økonomiske uretten måtte korrigeres. Nasjonalistiske ungarere mente at jødene måtte overlate de gunstige posisjonene i økonomien til ungarere og dessuten gi fra seg verdiene som de urettmessig hadde tilegnet seg ved utnyttelse av kristne ungarere. Etniske ungarere så frem til at de igjen kunne slutte seg til moderlandet etter at Ungarns revisjonistiske utenrikspolitikk førte frem.<ref name="Horvath" />

Jødenes borgerrettigheter ble gradvis innskrenket fra 1938 ved innføringen av jødefiendtlige lover etter mønster av de tyske [[Nürnberglovene]] av september 1935.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Bierman 1981"/> Lov XV av 28. mai 1938 bestemte at andelen jøder i pressen, de frie yrkene, finanssektoren og storindustri skulle begrenses til 20 %. Loven la til grunn at jøder var tilhengere av den israelittiske religion uten nærmere definisjon. Personer som hadde konvertert til kristendommen før 1. august 1919 var unntatt fra bestemmelsen. Krigsinvalider fra første verdenskrig var unntatt sammen med enker og barn av falne under krigen. De antijødiske lovene var stort sett ungarske initiativ og ikke resultat av tysk press.<ref name="Cole">Cole, T. J. (1999). Constructing the'Jew', Writing the Holocaust: Hungary 1920-45. ''Patterns of prejudice'', 33(3), 19-27.</ref>{{sfn|Vagi|2013|p=xxxix}}
[[Fil:Új zsinagóga, a Jósika utca - Gutenberg utca sarokról nézve. Fortepan 86290.jpg|miniatyr|[[Synagoge]]n i [[Szeged]], reist 1907 i «madjarisk» stil.]]

Lov IV av 4. mai 1939 omhandlet jøders deltakelse i offentlig og økonomisk virke. Denne loven var mer vidtrekkende enn loven av 1938 og definerte «jøde» som et medlem av den israelittiske trosretning eller en person med jødisk mor eller far, eller minst to jødiske besteforeldre på det tidspunktet loven trådte i kraft. Denne loven introduserte en delvis biologisk (rasebasert) definisjon. Unntakene fra bestemmelsen var mer vidtrekkende enn foregående lov, og omfattet «fremstående tjeneste for nasjonen» blant annet militært, politisk eller akademisk. Lov XV av 1941 endret tidligere ekteskapslov og forbød jøder å gifte seg med ikke-jøder, loven forbød også seksuelle forbindelser. Ifølge holocausthistorikeren [[Randolph L. Braham]] er dette den mest skamløst rasistiske loven i Ungarns historie. Loven fra 1941 la til grunn at det var tilstrekkelig at minst to av besteforeldrene var født inn i den israelittiske tro.<ref name="Cole" /> Denne loven gjorde også «jøde» til et rasebegrep og ikke et spørsmål om religion. Jødene fikk ikke lov til å handle matvarer før klokken 11.00, da det etter dette var svært lite tilgang på ferske jordbruksvarer.<ref name="Cole1995" /> Innen 1943 mistet {{formatnum:40000}}–{{formatnum:90000}} arbeidet som følge av disse lovene.{{sfn|Vagi|2013|p=xiiii}}

I mellomkrigstiden var «fjerning» av jøder og andre minoritetsgrupper fra landets utkanter til Galicja et tema i offentlig debatt i Ungarn. Det festet seg en forestilling om et skille mellom jøder fra «gamle» Ungarn og jøder som tidligere hadde innvandret blant annet fra Galicja - de siste ble omtalt nedsettende som galiciere. Da ungarsk politikk ble radikalisert på slutten av 1930-tallet ble «utenlandske» jøder en besettelse særlig hos ytre høyre.<ref name="Eisen" />