Redigerer Holocaust i Romania (avsnitt)

==Bakgrunn==
{{se også|Romanias historie}}
[[Fil:Romania territory during 20th century.gif|miniatyr|Det rumenske kjerneområdet («det gamle kongedømmet» eller ''Regat'') merket blå-lilla, Bessarabia er øst for den røde streken, sovjetisk/ukrainsk [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] øst for den gule.]]
[[Fil:Romania 1942 no.svg|miniatyr|Romania under andre verdenskrig med grenser 1941-1944, inkludert det okkuperte Transnistria med [[Odessa]].]]

===Situasjonen etter første verdenskrig===
Bessarabia og Transnistria lå innenfor [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]]. Transnistria med Odessa var del av provinsene [[Guvernementet Kherson|Kherson]] og Podolia.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Geographical Patterns of the Jewish Population in the Pale of Settlement of Late Nineteenth Century Russia|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4467338|dato=1986|fornavn=Richard H.|etternavn=Rowland|serie=3/4|bind=48|sider=207–234|issn=0021-6704|besøksdato=2020-03-15}}</ref> Fra 1650 til 1900 hadde mange jøder innvandret fra Polen og tsarens Russland til Rumenske områder på grunn av krig og antisemittisme. Da Bessarabia ble overtatt av tsaren i 1812 utvandret mange jøder til Moldavia der de var tryggere mot overgrep. På 1800-tallet var antisemittisme mer utbredt i Moldavia enn i Valakia på grunn av innflytelse fra tsarens rike.<ref name="Ioanid2004">{{Kilde artikkel|tittel=The sacralised politics of the Romanian Iron Guard|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/1469076042000312203|url=https://doi.org/10.1080/1469076042000312203|dato=2004-01-01|forfattere=|fornavn=RADU|etternavn=IOANID|via=|serie=3|bind=5|hefte=|sider=419–453|issn=1469-0764|besøksdato=2020-04-25|sitat=.}}</ref>

Etter første verdenskrig ble [[Transilvania]] overført fra [[Østerrike-Ungarn]] til [[Kongedømmet Romania]] ved [[Trianon-traktaten]]. Den «hvite» hæren under ledelse av [[Miklós Horthy]] tok kontroll over Ungarn i en kontrarevolusjon i 1920.<ref name="Horvath"/><ref name="Rozett15" /> Romania overtok Bukovina fra Østerrike-Ungarn ved [[Saint-Germain-traktaten]] i 1919.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bukovina – historie|url=http://snl.no/Bukovina_-_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-07-03|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Bessarabia ble overført til Romania i 1918 med anerkjennelse fra stormaktene unntatt Sovjetunionen, som ikke aksepterte grensendringen og som opprettet en moldovsk sosialistrepublikk øst for Dnestr.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Moldovas historie|url=http://snl.no/Moldovas_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-08-09|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bessarabia|url=http://snl.no/Bessarabia|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-01-03|besøksdato=2020-03-14|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Romania ønsket ikke å gi statsborgerskap til minoritetene i de nyervervede områdene Transilvania, Bessarabia og Bukovina. Etter press fra vestlige land fikk jøder i disse områdene statsborgerskap etter §8 i grunnloven av 1923.<ref name="Ioanid2004" />

Romanias grenser etter første verdenskrig, ''România Mare'' («Store Romania»), omfattet nesten alle etniske rumenere samt store slaviske, tyske, ungarske, jødiske og bulgarske minoriteter. I 1921 etablerte Romania en allianse, [[den lille ententen]], sammen med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, støttet av Frankrike, for å motvirke ungarsk revisjonisme. Alliansen gikk i oppløsning etter [[Münchenavtalen]] i 1938.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Little-Entente|tittel=Little Entente {{!}} Balkan history|besøksdato=2020-03-15|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Little Entente|url=https://www.foreignaffairs.com/articles/central-europe/1922-09-15/little-entente|dato=1922|besøksdato=2020-03-15|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Eduard|etternavn=Beneš|avis=Foreign Affairs|side=|sitat=}}</ref><ref name="Dau" /><ref name="Deletant" />{{rp|8}}

Romania var av strategisk betydning for Tyskland på grunn av landets oljekilder, og på grunn av landets store hær (den tredje største blant [[aksemaktene]]).<ref name="Lorman" /> I Romania ble den [[høyreekstreme]] og [[antisemittisk]]e [[Jerngarden]] etablert i 1927. Jerngarden lå ideologisk nært opp til [[NSDAP|nazistene]] i Tyskland og gjorde det godt ved valgene i 1930-årene.<ref name="Rozett15" />

===Opptrapping til ny krig===
[[Fil:Iosif Berman - Sub portretul lui Corneliu Zelea Codreanu, fondatorul Miscarii Legionare, succesorul său, Horia Sima, vorbește la manifestiația din octombrie 1940, în prezența generalului Ion Antonescu.jpg|thumb|Horia Sima (til høyre) var Jerngardens leder og visestatsminister i Antonescus (til venstre) regjering etablert i september 1940. Sima rømte til Tyskland etter det mislykkede opprøret i januar 1941.]]
Hitlers regime og Münchenavtalen i 1938 påvirket situasjonen på Balkan, og Ungarn benyttet situasjonen til å fremme krav om retur av Transilvania.<ref name="Dau" /> Ungarn allierte seg med Tyskland, og med tysk hjelp fikk landet i 1938–1941 tilbake områder avstått 20 år tidligere, blant annet det nordlige Transilvania (rumensk: ''Transilvania de Nord''; ungarsk: ''Észak-Erdély''; tysk: ''Nordsiebenbürgen'').<ref name="Rozett15" /> Romania beholdt kontroll over det sørlige Transilvania, der det bodde {{formatnum:40937}} jøder (tall for 1941).<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 440</ref> Med støtte i avtalen mellom Sovjetunionen og Tyskland i [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] ble Romanias regjering i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia og det nordlige [[Bukovina]] ble tilsluttet Sovjetunionen. Da den rumenske hæren trakk seg ut av Bessarabia og [[Bukovina]] i 1940 massakrerte de flere hundre jøder i Dorohoi og andre steder.<ref name="Rozett15">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref>

Ved Craiova-traktaten av 7. september 1940 avsto Romania det sørlige [[Dobrudsja]] til Bulgaria. Avtalen ble til etter press fra Tyskland og innebar et befolkningsbytte der {{formatnum:67000}} etniske bulgarere måtte forlate Romania og {{formatnum:80000}} rumenere i det sørlige Dobrudsja måtte flytte nordover over delelinjen. Denne grenseendringen ble stadfestet etter andre verdenskrig (ved [[Paristraktatene (1947)]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Historical Dictionary of Bulgaria | etternavn=Detrez | fornavn=Raymond | utgiver=Rowman & Littlefield | år=2014 | isbn= |utgivelsessted= |side= |kapittel= |sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Homogenizing southeastern Europe, 1912–99: ethnic cleansing in the Balkans revisited|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2016.1236603|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2016.1236603|dato=2016-10-01|forfattere=|fornavn=Alexander|etternavn=Korb|via=|serie=4|bind=18|hefte=|sider=377–387|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-02|sitat=In September 1940, Romania was forced to transfer the territory of Southern Dobruja to Bulgaria. Both states agreed in the Treaty of Craiova that 80,000 Romanians had to leave their homes and move north, and 65,000 Bulgarians who lived on Romanian territory were forced to relocate to Bulgaria.}}</ref>

Tap av Bessarabia og Transilvania, samt [[Dobrudsja]], medvirket til at [[Carol II av Romania]] ble presset til å abdisere til fordel for sin sønn [[Mikael av Romania|Mikael]].<ref name="Lorman" /> Regimet kollapset og [[Ion Antonescu]] kom til makten. Antonescu oppnådde diktatorisk makt som landets ''conducător'' («fører») mens den unge Mikael ikke hadde noen reell makt. Antonescu dannet en fascistregjering med offiserer og folk fra [[Jerngarden]]. Antonescu tillot fra oktober tyske soldater i landet. I slutten av januar 1941 gjorde Jerngarden opprør mot Antonescu og med tysk hjelp slo han på blodig måte ned opprøret.<ref name="Rozett15"/><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ion Antonescu|url=http://snl.no/Ion_Antonescu|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-16|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Tyske [[SD]] hadde støttet Jerngarden i forsøket på å avsette Antonescu, mens andre deler av det tyske apparatet støttet Antonescu. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. [[Horia Sima]] og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.{{sfn|Bloch|1992|p=320-329}}

Romanias allianse med Tyskland fra 1940 var motivert av Sovjetunionens trussel mot landets grenser og utsikter til å gjenvinne Bessarabia.<ref name="Dau" /> Romania var Tysklands viktigste allierte etter Italia, og med tanke på angrepet på Sovjetunionen trolig den viktigste.<ref name="Kaplan" /> Tyskland og Romania signerte 10. juni 1941 en traktat om Romanias medvirkning i krigen mot Sovjetunionen, og ble da lovet å få tilbake områdene som hadde vært under sovjetisk kontroll i ett år. I tillegg skulle Romania få området mellom [[Dnestr]] og [[Søndre Buh]] (kalt Transnistria), inkludert [[Odessa]]. Den tredje og fjerde rumenske arme angrep sammen med den ellevte tyske armé Sovjetunionen fra rumensk territorium 22. juni 1941. Den fjerde armeen gikk mot Bessarabia og den tredje mot Nord-Bukovina, og områdene kom under rumensk kontroll i slutten av juli 1941.{{Sfn|Arad|2009|p=229}} Romania bidro med {{formatnum:585000}} soldater ved angrepet på Sovjetunionen.<ref name="Kaplan">{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-19|forfattere=|dato=|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Marshal Ion Antonescu’s Romania was Adolf Hitler’s second-most important Axis ally after Benito Mussolini’s Italy (and one might easily consider Antonescu more formidable and useful from Hitler’s point of view than Mussolini was). Antonescu contributed 585,000 Romanian troops to the Nazi invasion of the Soviet Union from June to October 1941.}}</ref>

===Jødenes situasjon før angrepet på Sovjetunionen===
[[Fil:EvRoMare1930.PNG|miniatyr|Antall jødiske innbyggere i ulike deler av Romania ved folketellingen i 1930, mørke farge viser stort antall jødiske innbyggere. Landets grenser etter avgivelse av det nordlige Transilvania, Nord-Bukovina, Bessarabia og Dobrudsja er markert med rød strek.]]
I 1930 hadde Romania {{formatnum:760000}} jødiske borgere, vel 4 % av befolkningen, redusert til {{formatnum:342000}} etter avgivelse av territorier ved innledningen til andre verdenskrig. Jødiske organisasjoner hadde utviklet et selvstendig utdanningssystem, og jødisk litteratur på [[hebraisk]], [[jiddisk]] og rumensk blomstret. Jødene ble utsatt for diskriminering etter første verdenskrig og på 1930-tallet tiltok den anti-jødiske agitasjonen i deler av pressen med blant annet krav om at jøder og andre fremmede måtte fjernes fra landet. Antisemittismen tiltok fra 1937 der jøder gjennom lovgiving ble utelukket fra sentrale områder i samfunnet. I 1937 forsøkte [[Octavian Goga|Goga]]-[[A. C. Cuza|Cuza]]-regimet å frata jødene statsborgerskap og innføre antisemittisk styre. Under [[Carol II av Romania|Carol IIs]] styre ble situasjonen forverret, blant annet ved at forfatningen av 1938 legaliserte rasediskriminering og utestengte jødene fra økonomi og samfunnsliv. Sionistbevegelsen sto sterkt blant jødene, ved tilstrømming av unge medlemmer.<ref name="Rozett15"/><ref name=":0" />

Jerngardens ideologer agiterte på 1930-tallet for at løsningen på alle sosiale problemer medførte eliminering av jødene og mer generelt alle fremmede elementer. De foreslo konkret å anlegge konsentrasjonsleirer for jødene og å drive rasetiltak for å løse de mente var landets etniske problemer. Alexandru Resmeriță foreslo i 1938 å bortvise jødene fra byene og sende dem til landsbygda på tvangsarbeid, og å frata jøder muligheten til å bruke rettsvesenet. Andre argumenterte med at jødene var smittebærere på grunn av sin mangel på renslighet. Jerngardens ideologer overtok de tyske nazistenes forestillinger den ariske rase og forbedring av befolkningen gjennom seleksjon på samme måte som i husdyravl.<ref name="Ioanid2004" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Metamorphosis of Alexandru Resmeriță. Drawing Professor, Linguist, "Iron Guard Priest?|publikasjon=PLURAL. History, Culture, Society |doi=10.37710/plural.v12i1_3|url=https://doi.org/10.37710/plural.v12i1_3|dato=2024|forfattere=Cragg, Bronwyn|bind=12|hefte=1|sider=41–74}}</ref>

Basert på rumensk folketelling i 1930, 1941 og 1942 var det litt over {{formatnum:300000}} jødiske innbyggere i Bessarabia og Bukovina i 1940.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=How Many Jews Died in Transnistria?|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4465589|dato=1958|forfattere=|fornavn=Julius S.|etternavn=Fisher|via=|serie=2|bind=20|hefte=|sider=95–101|issn=0021-6704|besøksdato=2020-04-12|sitat=On the basis of the Rumanian censuses of 1930,' of April 6, 1941,4 and of May 20, 1942,5 the number of Jews in Bukovina and Bessarabia may be stated to have been 301,886 in 1930. In 1940 their number somewhat, but not considerably, smaller.6 A fraction of this group fled with the retreating Russians, others were massacred, and the rest were deported, except for some sixteen thousand Jews in Czernowtiz.}}</ref> [[Chișinău]] (også kalt Kishinev) hadde med {{formatnum:41405}} personer flest jødiske innbyggere i Bessarabia. I Nord-Bukovina hadde [[Tsjernivtsi]] (rumensk: Cernăuți) flest med {{formatnum:42932}} før krigen.<ref name="Gilbert" /> I Bessarabia var over 7 % av befolkningen jøder, mens majoritetsbefolkningen var overveiende etniske rumenere. Jødene i Bessarabia ble utsatt for mer diskriminering enn jøder i andre deler av Romania, for eksempel når det gjaldt yrkesvalg og utdanning. Antisemittisme var utbredt.<ref name="Dumitru" />

Under Antonescu begynte terrorisering av jødene og beslaglegging av eiendommer og forretninger i det rumenske kjerneomårdet. I oktober 1940 ble jøders eiendom på landsbygda beslaglagt, også forretninger, fabrikker, båter, boliger og annen eiendom ble beslaglagt. Antonescu innførte dessuten en lov som gjorde at jøder kunne settes til tvangsarbeid. Den 21.-23. januar 1941 drepte [[Jerngarden]] 127 jøder i [[București]] og plyndret eiendeler i forbindelse med Jerngardens opprør mot Antonescu. På den tiden var det {{formatnum:100000}} jøder i București. Senere i løpet av krigen flyttet et stort antall jøder inn til hovedstaden i håp om at det var tryggere der.<ref name="Rozett15"/><ref>[https://www.yadvashem.org/holocaust/this-month/january/1941.html Pogrom in Bucharest Synagogue, Romania, January 1941] {{en}}</ref>

Universitetene i București og [[Iași]] var sentrum for antisemittiske ideer.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/iasi|tittel=Iaşi|besøksdato=2022-04-22|verk=yivoencyclopedia.org|forlag=YIVO|sitat=Antisemitism was rife in Iaşi at the turn of the century. Several academics at Iaşi University were prominent antisemitic propagandists, among them the economist Alexandru Constantin Cuza and the chemist Constantin Şumuleanu. Antisemitic students organized a violent demonstration in May 1899, beating Jews and attacking Jewish shops. Several antisemitic incidents also took place during the peasant uprising of 1907, as well as in 1909 when the play Manasse by Ronetti Roman was performed at the National Theater in Iaşi.}}</ref> Grovkornet antisemittisme ble fremført offentlig av fremstående personer. På grunn av grenseendringene etter første verdenskrig var statsborgerskapet for mange innbyggere uavklart.<ref name="Dumitru" /> Lederne for [[Den rumensk-ortodokse kirke|Romanias ortodokse kirke]] var antisemittiske og protesterte ikke mot jødeforfølgelsene hverken før eller under krigen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The sacralised politics of the Romanian Iron Guard|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/1469076042000312203|url=https://doi.org/10.1080/1469076042000312203|dato=2004-01-01|forfattere=|fornavn=RADU|etternavn=IOANID|via=|serie=3|bind=5|hefte=|sider=419–453|issn=1469-0764|besøksdato=2020-04-20|sitat=During a short period of time (1938–46) the leadership of the Romanian Orthodox Church switched allegiance from King Carol II to the Iron Guard, then to General Antonescu and finally to the communist regime. However, long before the Iron Guard entered government in September 1940, links between the Romanian Orthodox Church and the Legionary movement were strong at the grassroots level.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The “Christian” Regimes of Romania and the Jews, 1940–1942|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/7.1.14|url=https://academic.oup.com/hgs/article/7/1/14/624815|dato=1993-03-01|forfattere=|fornavn=Jean|etternavn=Ancel|via=|serie=1|språk=en|bind=7|hefte=|sider=14–29|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-20|sitat=This paper elaborates on the attitude adopted by the Romanian Orthodox Church towards the persecution of the Jews in Romania during the two fascist regimes: the Iron Guard State (September 14, 1940–January 23, 1941) and Antonescu's dictatorship (February 1941-August 1944). Both regimes considered themselves “Christian”; both absorbed traditional Christian antisemrtism, conveying it to a new dimension of cruelty. The elite of the Romanian Orthodox Church were themselves antisemitic and did not publidy condemn the crimes against the Jews or the extermination policies of Antonescu's regime, nor did they call upon the people to obey Christian principles of mercy or opposition to crimes committed in the name of Christianity.}}</ref>