Redigerer Holocaust (avsnitt)

==Bakgrunn==

===Jødenes situasjon i mellomkrigstiden===
[[Fil:Map showing percentage of Jews in the Pale of Settlement and Congress Poland, c. 1905.png|miniatyr|Prosent jødiske innbyggere i [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]] (russisk: Черта оседлости, [[jiddisch]]: דער תּחום-המושבֿ, engelsk: ''Pale of Settlement'', tysk: ''Ansiedlungsrayon'') og [[Kongress-Polen]], 1905. Holocaust skjedde stort sett i dette området.<ref name="Snyder" /> Etter [[den russiske revolusjonen]] i 1917 bosatte en del jøder seg i andre deler av Sovjetunionen blant i Moskva og Leningrad.<ref name="ReferenceA">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 8-10</ref>]]
Det var nær 10 millioner jøder i Europa i [[mellomkrigstiden]], over halvparten av disse bodde i [[Polen]] og Sovjetunionen. Jødene utgjorde 1,7 % av innbyggerne i Europa og 2/3 av verdens jøder bodde i Europa. I Polen var nær 10 % av borgerne jødiske, 7,6 %  i Litauen og i Romania 4 %. Ungarn og Tyskland hadde begge nær en halv million jødiske borgere, i Ungarn utgjorde dette 5 % av befolkningen og i Tyskland 0,7 %.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jewish-population-of-europe-in-1933-population-data-by-country|tittel=Jewish Population of Europe in 1933: Population Data by Country|besøksdato=2022-11-06|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> 

I Øst-Europa arbeidet jødiske borgere i hovedsak innenfor småhandel og håndverk, men gikk etter hvert inn i akademiske yrker da de fikk anledning til å ta utdanning. I Polen, Romania, Ungarn og de baltiske landene ble jødene hindret fra å arbeide i offentlig sektor, mens det i Sovjetunionen var slutt på tsartidens diskriminering og mange jøder søkte seg til offentlig tjeneste. Sekularisering av jødisk utdanning begynte midt på 1800-tallet i Vest-Europa og tidlig på 1900-tallet i Øst-Europa. I Polen og Sovjetunionen var [[hebraisk]] eller [[jiddisch]] det vanlige undervisningsspråket for jødiske barn.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 5-6</ref>

====Grenseendringer====
Etter [[første verdenskrig]] gikk imperiene [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] og [[Østerrike-Ungarn|Østerrike]] og til dels [[Det tyske keiserrike|Tyskland]] i oppløsning, der særlig Russland ble satt økonomisk tilbake. Tidligere russiske områder i vest ble etter [[den russiske revolusjon]] til en serie nye stater: ([[Finland]], Polen, [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]]) eller ble overført til nabolandene: ([[Bessarabia]], [[Bukovina]]). [[Østerrike]] og [[Ungarn]] sto igjen som relativt små land. Sentralt i Europa ble [[Tsjekkoslovakia]] dannet, og på Balkan ble den nye staten [[Jugoslavia]] etablert. Med unntak av [[Sovjetunionen]] var alle de nye statene demokratiske. Traktatene etter [[Fredskonferansen i Paris (1919)|fredskonferansen i Paris]] garanterte minoritetenes rettigheter i de nye landene.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 5-6</ref> 

====Russland og Sovjetunionen====
Ved innledningen til andre verdenskrig var det omkring 375.000 jødiske innbyggere i den hviterussiske sovjetrepublikken og 1,5 millioner i den ukrainske republikken, mens den russiske delrepublikken hadde rundt 850.000 jødiske innbyggere hvorav 250.000 i Moskva og 200.000 i Leningrad (200.000 jødiske innbyggere av Russland bodde i områder som kom under tysk okkupasjon fra 1941). Det baltiske landene var okkupert av Sovjetunionen og hadde rundt 250.000 innbyggere hovedsakelig i Litauen.<ref name="Arad" />

Jødene i tsarens Russland ble diskriminert på alle områder. De hadde lenge vært tvunget til [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|bo i et bestemt område vest i imperiet]]. De fikk heller ikke bo i byene, var utelukket fra visse yrker og fra deler av utdanningssystemet. Jødene ble presset sammen i landsbyer, ''shetl'', og hadde ofte småhandel og håndverk som eneste yrkesmuligheter.<ref name="ReferenceD">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 6-7</ref> I 1804 fikk jødene lov til å bosette seg i det sørlige Ukraina langs Svartehavet og på [[Krim]] - områder som på 1700-tallet var erobret fra det osmanske riket. [[Odessa]] fikk etter hvert et stort jødisk samfunn. Tsaren annekterte i 1812 Bessarabia og lot jøder bosette seg der. Pogromer og diskriminering gjorde at om lag 1,85 millioner jøder forlot Russland fra 1880 til første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig var det 5,2 millioner jøder i det russiske imperiet.<ref name="Arad" /> Begrensingen i geografisk bosetting ble delvis oppløst under første verdenskrig på grunn av krigshandlingene der og etter revolusjonen i 1917 ble diskrimineringen fra tsartiden opphevet. Frigjøringen av jødene førte til økende integrasjon eller assimilering for eksempel ved at stadig færre, særlig i storbyene, regnet [[jiddisch]] som sitt morsmål. Jødene fikk anledning til å ta høyere utdanning og i Ukraina og Hviterussland var i 1939 halvparten eller mer av leger, tannleger og farmasøyter jøder. Fra å være en marginalisert del av befolkningen under tsaren, ble jødene i Sovjetunionen trukket inn i samfunnslivet på linje med andre. De sovjetiske myndighetene drev i mellomkrigstiden aktive tiltak mot antisemittisme. Myndighetene drev også kampanjer mot religion ved blant annet å stenge synagoger og etterlot rabbinerne uten rettigheter og levebrød.<ref name="ReferenceD" /><ref name="Dumitru" />

====Polen====
Polen var del av [[Tsar-Russland]] til første verdenskrig, og de jødiske innbyggerne var underlagt restriksjoner. Ved siste folketelling før andre verdenskrig var 3,1 millioner av Polens borgere jøder, og utgjorde 10 % av befolkningen. De fleste jødiske polakkene bodde i byer og utgjorde enkelte steder flertallet. For eksempel i [[Lublin]] var på 1800-tallet over halvparten av innbyggerne. jødiske Polen var før krigen et multietnisk land, der etnisk polske utgjorde omtrent to tredjedeler av innbyggerne (andre store etniske grupper var jøder, tyske, ukrainere og hviterussere), og etnisk polske var i mindretall i de østlige områdene. Etter første verdenskrig da Polen ble løsrevet fra Russland, ble jødene utsatt for diskriminering og [[pogrom]]er. Den [[russiske revolusjon]]en førte til at Polen ble sentrum for jødisk kultur i Europa. Landet fikk i mellomkrigstiden en [[demokrati]]sk [[forfatning]] som i prinsippet garanterte like retter for folkegrupper. Antisemittismen tiltok i 1930-årene. For eksempel ble ''schächting'' (rituell slakting) forbudt, noe som i praksis bare berørte jøder. I 1938 ble flere tusen polske statsborgere av jødisk opphav deportert fra Tyskland til Polen, og de ble tvunget til å slå leir langs grensen fordi polske myndigheter mente at statsborgerskapet var utgått etter lang tid utenlands.<ref name="ReferenceA"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Gates of Tears: The Holocaust in the Lublin District|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/43868422|dato=2015|fornavn=Laurence|etternavn=Weinbaum|serie=1/2|bind=27|sider=98–105|issn=0792-335X|besøksdato=2023-10-08}}</ref> 

Jødiske polakker var stort sett fattige,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torm, Axel | utgivelsesår = 1945 | tittel = Jødene under krigen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske Israelsmisjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708369 | side = }}</ref> men de fleste av Polens leger, [[advokat]]er og kjøpmenn var jøder, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange [[assimilering|assimilerte]] jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti [[jiddisch]]talende med et mer [[ortodoks]]t forhold til [[religion]]. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, [[partisystem]] og en parallell [[presse]].<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 61), Gyldendal 2015, ISBN 978-82-05-41843-1</ref> De hadde formel, juridisk [[status]], og de jødiske institusjonenes virke var anerkjent av myndighetene i form av fødselsattester, vielser, gravferd og utdanning.<ref name="Bender" />{{rp|83}} 

[[Białystok]] overgikk til tsaren fra [[Preussen]] i 1807, og videreførte den prøyssiske diskrimineringen av jødene, blant annet fikk ikke jøder gifte seg, skifte arbeid eller bosted uten myndighetenes tillatelse. Jødene ble også pålagt å ha familienavn. Białystok hadde på den tiden flertall jødiske innbyggere.<ref name="Bender" />{{rp|2}} Under pogromen i 1906 ble nær 100 av Białystoks jødiske innbyggere drept, og et stort antall boliger og butikker tilhørende jøder plyndret. Før første verdenskrig hadde over {{formatnum:60000}} av Białystoks {{formatnum:90000}} innbyggere vært jødiske. Krigshandlinger, [[hungersnød]] og utskriving til hæren reduserte folketallet. Fra 1916 begynte også utvandring til USA. Etter første verdenskrig ble Białystok en del av Polen. Tilflytting av etnisk polske gjorde at folketallet vokste til nær {{formatnum:100000}} i 1936, mens andelen jødiske innbyggere falt til 40 %. De jødiske innbyggerne drev stort sett handel og annen næringsvirksomhet i byens sentrum, mens etniske polakker var bønder bosatt i utkantene. Det var egne jødiske skoler med undervisning på [[jiddisch]] eller [[hebraisk]], alt etter politisk orientering, og det ble utgitt en rekke jødiske [[tidsskrift]]er på jiddisch eller polsk.<ref name="Bender" />{{rp|14-18, 34}} Myndighetene i Białystok forsøkte å begrense det jødisk preget ved blant annet å kreve alle oppslag og skilt skrevet på feilfritt polsk.<ref name="Bender" />{{rp|43}}

====Vest-Europa====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-14469, Berlin, Boykott-Posten vor jüdischem Warenhaus.jpg|miniatyr|1. april 1933 arrangerte [[NSDAP]] boikott av jødiske forretninger over hele Tyskland. Bildet viser medlemmer av [[Sturmabteilung]] (SA), NSDAPs paramilitære «gatetropper», foran en jødisk-eid forretning for å skremme vekk kunder. På skiltene står det: «Tyskere! Forsvar dere selv! Ikke kjøp fra jøder!» (''Deutsche! Wehrt Euch! Kauft nicht bei Juden!'')<ref name=boycotts>[http://www.chgs.umn.edu/Educational_Resources/Curriculum/Broken_Threads/Boycotts/boycotts.html UMN.edu], "Boycotts", Center for Holocaust and Genocide Studies, [[University of Minnesota]].</ref> Butikken ble ødelagt under [[Krystallnatten]] i 1938, deretter gitt til en ikke-jødisk familie.|alt=]]
[[Nederland]] hadde i 1940 om lag {{formatnum:140000}} (halvparten i Amsterdam) godt integrerte jødiske innbyggere samt {{formatnum:15000}} flyktninger. Antisemittismen i landet tiltok i 1930-årene på grunn av tysk påvirkning. Mange jøder innvandret til [[Belgia]] fra Øst- og Sentral-Europa tidlig på 1900-tallet, og antallet jødiske innbyggere var i 1940 om lag {{formatnum:66000}} hvorav bare 10 % var statsborgere. De fleste bodde i [[Brüssel]] eller [[Antwerpen]]. De nylig innvandrede snakket hovedsakelig jiddisch. I [[Luxembourg]] bodde det 3&nbsp;500 jøder, de fleste innvandret fra Øst-Europa eller flyktninger Tyskland og Østerrike. Jødene i [[Luxembourg]] var assimilert i majoritetsbefolkningen og spilte liten rolle politisk. Omkring {{formatnum:2000}} jøder flyktet før krigen til [[Danmark]], der det fra før var 6&nbsp;000 jødiske dansker. I Norge var det omkring 1&nbsp;700 jødiske innbyggere med fulle borgerretter.<ref name="Rozett16">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 16-17</ref><ref name="Bukey" />

[[Frankrike]]s jødiske innbyggere hadde fulle rettigheter etter frigjøringen på 1800-tallet. Tross antisemittismen rundt århundreskiftet (noe som kom til syne i [[Dreyfus-saken]]) var de franske jødene godt integrert og giftet seg ofte med ikke-jøder. I mellomkrigstiden innvandret mange jøder fra Øst-Europa til Frankrike og utgjorde halvparten av de {{formatnum:350000}} jødene i landet i 1940. Omkring halvparten av jødene i Frankrike hadde ikke [[statsborgerskap]] i landet. To tredjedeler bodde i [[Paris]]. De nylig innvandrete jødene hadde sine egne foreninger og aviser på jiddisk. På slutten av 1930-årene strammet myndighetene inn muligheten for å komme inn i landet som flyktning, og de som kom, ble holdt i leirer.<ref name="Rozett16" /> 

Jødene i [[Italia]], som utgjorde 0,1 % av befolkningen, hadde oppnådde fulle borgerretter og var godt integrert. Assimilering var tiltagende blant annet ved utbredt ekteskap med andre italienere. [[Mussolini]] innførte ikke antisemittiske tiltak etter maktovertakelsen i 1922. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 svingte Mussolini mellom å erklære sin sympati for jødene og uoffisielle antijødiske tiltak. Jødenes juridiske situasjon var uendret til 1938 da Mussolini innførte raselover, og i 1940 utstedte han antijødiske [[dekret]]er.<ref name="Rozett16" />

====Balkan====
Folketellingen i 1928 viste at det var {{formatnum:73000}} jødiske innbyggere i [[Hellas]] og rett før krigen var det omkring {{formatnum:77000}} (hvorav 76 % i [[Thessaloniki]]). De fleste jødisk grekerne oppga [[ladino]] som morsmål. En stor del av jødene levde under trange kår (blant annet etter storbrannen i Thessaloniki i 1917 der 32 synagoger gikk tapt) og jødene hadde sine egne skoler. Antisemittismen tiltok i 1920-årene, og avtok under [[Ioannis Metaxas]]' regime.<ref name="Rozett16" />

I 1931 var {{formatnum:73000}} av [[Jugoslavia|jugoslavene]] jødiske, i 1940 var det {{formatnum:80000}} jøder i landet medregnet  flyktninger. Jødene bodde særlig i hovedbyene Beograd, Zagreb og Sarajevo. Over halvparten av jødene arbeidet innenfor handel og finans, og med unntak av noen fattige i Makedonia hadde de jødiske jugoslavene gunstig økonomi. Landets sjefsrabbiner var medlem av senatet og det var mange jødiske foreninger innenfor sosialt arbeid, utdanning og kultur samt sionistiske foreninger. Det var ingen antisemittisme av betydning av Jugoslavia før nazistene kom til makten. Etter tysk press innførte myndighetene enkelte antijødiske tiltak som forbud mot salg av enkelte matvarer.<ref name="Rozett15">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref>

I 1930 hadde [[Romania]] {{formatnum:760000}} jødiske borgere, vel 4 % av befolkningen. Antisemittismen tiltok fra 1937 der jøder gjennom lovgiving ble utelukket fra sentral områder i samfunnet. I 1937 forsøkte [[Octavian Goga|Goga]]-[[A. C. Cuza|Cuza]] regimet å frata jødene statsborgerskap og under [[Carol II av Romania|Carol IIs]] styre i 1938 ble jødene utestengte fra økonomi og samfunnsliv. Fra 1940 ble jord, fabrikker, boliger og annen eiendom konfiskert. Etter at Romania hadde avstått territorier var det {{formatnum:342000}} jøder i territoriet som regjeringen kontrollerte. <ref name="Rozett15" /> På grunn av grenseendringene etter første verdenskrig var statsborgerskapet for mange innbyggere uavklart.<ref name="Dumitru" />

Etter første verdenskrig ble to tredjedeler av Ungarns territorium overført til naboland: Nordlige [[Transilvania]] til Romania, [[Bačka]] til Jugoslavia og noen områder til Tsjekkoslovakia og Ukraina. Den «hvite» hæren under ledelse av [[Miklós Horthy]] tok kontroll over landet i en kontrarevolusjon i 1920. Ungarn allierte seg med Tyskland og med tysk hjelp fikk i 1938-1941 tilbake områder avstått 20 år tidligere. Omtrent 3000 jøder ble drept i de hvites terror etter kommunistenes fall. Ved folketellingen i 1930 var {{formatnum:445000}} av landets borgere jødiske innenfor de daværende grensene. De jødiske ungarerne ble stadig mer assimilert tross tiltagende antisemittisme. I 1920 innførte myndighetene begrensninger i jødenes mulighet til å ta høyere utdanning. Under tysk påvirkning agiterte ungarske aviser i 1930-årene for å utestenge jøder fra ulike deler av samfunnslivet. I 1938 begrenset myndighetene andelen jøder innenfor handel, industri og profesjonene til 20 %, i 1939 ble dette skåret ned til 6 % og i 1941 ble det innført lover etter mønster av Nürnberg-lovene i Tyskland. Jødiske ungdommer måtte utføre arbeidstjeneste i stedet for tjeneste i de væpnede styrkene. I juni 1941 deltok Ungarn i det tyske angrepet på Sovjetunionen.  Omkring {{formatnum:42000}} jødiske ungarere døde i arbeidstjeneste ved østfronten. Medregnet tilbakeførte områder var det {{formatnum:725000}} jøder i Ungarn i 1941.<ref name="Rozett15" />

===Antisemittisme===
{{Se også|Antisemittisme}}
[[Yehuda Bauer]], [[Raul Hilberg]] og [[Lucy Dawidowicz]] skriver at fra [[middelalderen]] av, var de tyske samfunn gjennomsyret av antisemittisme og at det var en direkte forbindelse mellom middelalderens pogromer og de nasjonalsosialistiske dødsleirene.<ref>Bauer, Yehuda (1982): ''A History of the Holocaust''</ref><ref>Hilberg, Raul (1961): ''The Destruction of the European Jews''.</ref><ref>Dawidowicz, Lucy (1975): ''The War Against the Jews''</ref> [[Hans Küng]] har skrevet at «nazistisk anti-judaisme var skapt av gudløse anti-kristne kriminelle. Men den ville ikke vært mulig uten nesten to tusen års forhistorie av «kristen» anti-judaisme...»<ref>Küng, Hans (1976): ''On Being a Christian'', Doubleday, Garden City NY, s. 169.</ref>

===De første konsentrasjonsleirene===
Etter maktovertakelsen anla Hitlers regime flere [[konsentrasjonsleir]]er der regimets motstandere ble internert. Regimet etablerte [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]], [[Oranienburg (konsentrasjonsleir)|Oranienburg]], [[Sachsenhausen]], [[Buchenwald]] og [[Ravensbrück]] før 1939. Etter 1939 ble disse en del et større nettverk av leirer der de internerte ble brukt til slavearbeid.<ref name="Rozett 2013">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48</ref> Dachau ble etablert i 1933 som den første og der ble politiske fanger og tyske sigøynere samt vanlige kriminelle internert.<ref name="Maher">Maher, T. V. (2010). [https://doi.org/10.1177/0003122410365305  Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz]. ''American Sociological Review,'' 75(2), 252-272.</ref> Før krigen hadde Hitler-regimet opprettet leirer for politiske fanger på tysk jord, blant annet [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] og [[Sachsenhausen]]. Senere ble blant annet krigsfanger, sigøynere og homofile holdt i disse leirene. Disse første leirene var ikke [[Tilintetgjørelsesleir|utryddelsesleirer]], slike kom først i stand under krigen i okkuperte områder i Øst-Europa.
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-13774, Adolf Hitler.jpg|mini|upright|[[Adolf Hitler]] og nazipartiet trappet gradvis opp de antijødiskee tiltakene etter [[Machtergreifung|maktovertagelsen i 1933]]. Etter at krigen brøt løs i 1939, ble denne politikken også eksportert til tyskokkuperte områder. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

===Aktion T4===
[[Aktion T4]] var den systematiske ufrivillige [[eutanasi|avliving]]en av [[Psykisk lidelse|mentalt syke]] og [[Funksjonshemning|funksjonshemmede]] i Tyskland. Flere titusen ble drept hovedsakelig i gasskamre i Tyskland i løpet av programmet. Programmet ble innledet i 1939 og ble midlertidig stanset 24. august 1941 etter omfattende protester fra byråkratiet, privatpersoner og representanter for forskjellige kirkesamfunn. Mannskap og erfaringer fra T4 ble brukt til å gjennomføre massedrap på jøder under [[Aksjon Reinhardt]] fra høsten 1941 etter at T4 var stanset.<ref>Michael Burleigh (1994): ''Death and Deliverance: “Euthanasia” in Germany c. 1900–1945.'' Cambridge and New York: Cambridge University Press. </ref><ref>{{Kilde bok
 |ref           = Lifton1986
 |forfatter     = [[Ray Jay Lifton|Lifton, Ray Jay]]
 |utgivelsesår = 1986
 |tittel        = The Nazi Doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide
 |forlag        = [[Basic Books]], New York, 3. utgave, 21. oktober 1986
 |isbn          = 978-0-465-04904-2
 |id            = ISBN 0-465-04904-4
}}</ref>

===Mulighet for flukt===
{{se også|Éviankonferansen}}
USA begynte omkring 1900 å innføre lover som skulle begrense innvandringen til landet. Loven av 1924 satte kvoter for opphavsland og reglene ble i 1930 strammet inn under [[Herbert Hoover]]. Konsulatene kunne nekte visum til personer som kunne bli en økonomiske byrde for det offentlige. Disse amerikanske reglene begrenset sterkt muligheten for å unnslippe forfølgelse i Europa. Før 1938 var mange land motvillige til å bli involvert i det som ble ansett som intern sak for Tyskland. I tillegg til jødene i Tyskland ble situasjonen for jøder i Polen og Romania stadig vanskeligere før krigen.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76</ref> 
[[Fil:Children of the Kindertransport (15535288254).jpg|miniatyr|Minnesmerke over ''[[Kindertransport]]'', [[Liverpool street station]], London. [[Karel Reisz]], [[Gustav Metzger]] og [[Walter Kohn]] var blant de som ble reddet.]]

Holdningen i andre land endret seg i løpet av 1938 først med [[Anschluss]] så med [[Krystallnatten]]. President Roosevelt inviterte i juli 1938 til [[Éviankonferansen]] for å diskutere utfordringen med flyktninger fra Tyskland og Østerrike, der 32 land og 24 frivillige organisasjoner møttes. Konferansen ga få resultater. Storbritannia motsatte seg mer innvandring til [[Palestinamandatet]] der innvandringen allerede var stramt svært til etter det arabiske opprøret i 1936. Europeiske land som allerede hadde tatt i mot flyktninger ville ikke ta i mot flere. USA ville ta i mot en kvote på {{formatnum:27230}}, mens Den dominikanske republikk tilbød seg å ta i mot {{formatnum:100000}} - det urealistiske tilbudet var trolig et PR-fremstøt. Australias representant uttalte: «As we have no racial problem, we are not desirous of importing one.» (Vi har ikke et raseproblem og er derfor ikke interessert i å importere et.)<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76-77</ref>

Krystallnatten 9-10. november 1938 utløste bred fordømmelse fra omverdenen. USA tilbakekalte sin ambassadør til Tyskland 15. november. Roosevelt lot {{formatnum:15000}} jødiske tyskere med turistvisum bli på ubestemt tid. Storbritannia slapp inn {{formatnum:50000}} flyktninger før krigsutbruddet i september 1939, inkludert 9000 enslige barn i den såkalte ''[[kindertransport]]''. Samtidig stengt Storbritannia for ytterligere innvandring til Palestina særlig motivert av å opprettholde et godt forhold til de arabiske nabolandene.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 77</ref>

I mai 1939 seilte skipet MS St. Louis fra Hamburg til [[Cuba]] med over 900 jødiske flyktninger. I Havanna nektet myndighetene å ta mot dem, skipet forlot Cuba og seilte langs USAs østkyst der myndighetene nektet å ta mot dem. På vei tilbake til Europa ble det samlet sammen penger og forhandlet slik at flyktningene slapp inn i Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Av flyktningene ble 250 drept under holocaust.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/voyage-of-the-st-louis|tittel=Voyage of the St. Louis|besøksdato=2024-01-22|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

International Committee on Refugees (ICR) ble etablert etter Evian. ICR fikk i oppgave å finne mottakerland for flyktningene og forhandle med tyske myndigheter om at jødene kunne forlate landet uten å gi fra seg alle sine verdier. ICR fikk i stand en ordning med [[Hjalmar Schacht]] i januar 1939 og ICR fullførte forhandlingene med [[Helmuth Wohlthat]] juni. Jøder utenfor Tyskland var opprørt over avtalen som de mente innebar betaling av løsepenger og aksept for at den tyske staten kunne stjele jødenes eiendeler. Krigen brøt ut før særlig var gjort.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 77</ref>

===SS===
{{utdypende|Schutzstaffel}}
[[Fil:Obersalzberg meeting - May 1939.jpg|miniatyr|[[SS]] ledet utryddelsen av jødene. Fra venstre [[Heinrich Himmler]] (sjef for SS og politiet), [[Reinhard Heydrich]] (sjef for RSHA) og [[Karl Wolff]] (stabssjef i SS) - alle SS-topper. Helt til høyre [[Hermann Esser]] som var redaktør i ''[[Völkischer Beobachter]]''. [[Berghof]], 1939. {{byline|[[Eva Braun]]}}]]
[[Heinrich Himmler]] ble riksleder for SS i 1929 og under hans ledelse vokste SS til over {{formatnum:200000}} medlemmer i slutten av 1933. Himmler omskapte SS til en elitestyrke der rekrutteringen blant annet var basert på forestillinger om arisk utseende. Himmler forsøkte å skape en korpsånd i SS og ta til seg jødehatet han formidlet. Ideologisk opplæring og indoktrinering var sentralt i SS fra midten av 1930-årene. I 1936 ble Himmler sjef for det tyske politiet da politiet ble underlagt SS. ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA) ble etablert 27. september 1939 og ble snart den viktigst aktøren i undertrykkelsen av okkuperte områder og etter hvert i gjennomføringen av folkemord. [[Sicherheitsdienst]] og [[Gestapo]] var en del av apparatet under RSHA. SS overtok konsentrasjonsleirene og påvirket etter hvert alle deler av statsapparatet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 42-43</ref><ref name="Matthaus2007" /> [[Reinhard Heydrich]] var sjef for RSHA og [[Ernst Kaltenbrunner]] overtok RSHA da Heydrich ble drept av tsjekkiske partisaner i 1942. Fra 1939 var [[Adolf Eichmann]] leder for Gestapos kontor for jødesaker. RSHAs ansvar for jødespørsmålets endelige løsning fremgår av et brev fra Hermann Göring til Heydrich 31. juli 1941.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48-49</ref> Himmlers apparat vokste ytterligere da [[Waffen-SS]] ble etablert i 1939-1940.<ref name="Matthaus2007" />

Himmler og Hitler lot SS-offiserer av relativt lav rang ha administrativt ansvar for områder som var avgjørende for løsning av «jødespørsmålet» og gjennomføring av holocaust. For eksempel da [[Adolf Eichmann]] fikk ansvar for utvandringskontoret for jøder hadde han graden ''[[Hauptsturmführer]]'' som tilsvarer [[kaptein (grad)|kaptein]] i de fleste lands militære system. Da Eichmann organiserte [[Wannsee-konferansen]] i 1942 var han ''Obersturmbannführer'' og han var da fire grader under [[Reinhard Heydrich]] og seks grader under Himmler.  [[Josef Mengele]] hadde kapteins grad i SS da han ble sjefslege i Auschwitz med myndighet til å avgjøre hvilke jøder som gikk rett i gasskammeret og hvilke som skulle på slavearbeid.{{Sfn|Mixon|2019|s=65}}

===Molotov–Ribbentrop-pakten===
{{utdypende|Molotov–Ribbentrop-pakten}}
[[Fil:Ribbentrop-Molotov no.svg|miniatyr|upright=2.0|centre]]
Molotov–Ribbentrop-pakten, eller Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en avtale mellom Tyskland og [[Sovjetunionen]] inngått i Moskva den 23. august 1939. Andre verdenskrig begynte en uke senere med den tyske invasjonen av Polen. Utenriksministrene [[Vjatsjeslav Molotov]] og [[Joachim von Ribbentrop]] undertegnet en hemmelig tilleggsprotokoll om deling av Sentral- og Øst-Europa. Tyskland skulle overta de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før første verdenskrig, og Sovjetunionen de østlige områdene som tidligere hadde tilhørt Russland. Grensen fulgte i hovedsak [[Curzon-linjen]] fra 1919. Polens østgrense ble etter andre verdenskrig lagt på samme sted.<ref name="Baalsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Baalsrud, Terje  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne | isbn = 8274710134 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061104086 | side = }} </ref>

Jødiske innbyggere øst for delelinjen av 1939 etter Molotov-Ribbentrop-pakten omtales ofte som «sovjetiske jøder». Før 1939 hadde en stor del av disse polsk borgerskap.<ref name="Snyder2011">Snyder, T. (2011). ''Bloodlands: Europe between Hitler and Stalin''. Random House.</ref>