Redigerer Hollekim-saken (avsnitt)

== Gjenopptakelse ==
Etter over fem år uten noen spor etter forsvinningen, og etter press fra Astrid Aardals familie, bestemte politiet seg for å se nærmere på saken. I 1960 hadde Else Hollekim tatt ut [[separasjon]] og flyttet sammen med en mann hun ofte hadde festet med på gården. Sigurd mistet forpakterstillingen, og han og den yngste sønnen måtte flytte inn i samme hus som Else og hennes nye mann.<ref name=":0" />

Politiadjutant Øystein Djuvik overtok savnet-saken i august [[1963]]. Ekteparet Hollekim var nå [[skilsmisse|skilt]]. De ble avhørt en rekke ganger. Onsdag [[9. oktober]] 1963 konfronterte han Sigurd Hollekim med at han ikke festet lit til forklaringen hans.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-1468965|tittel=Mysteriet Hollekim|besøksdato=|dato=2005-02-20|fornavn=Monika Nordland|etternavn=Yndestad|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref>

===Tilståelsen===
Sigurd Hollekim tilsto umiddelbart å ha tatt livet av Astrid Aardal. «Jeg skal legge alle kortene på bordet», sa han, og forklarte at han var kommet i gjeld til frk. Aardal, og skyldte henne mellom kr {{formatnum:15000}} og kr {{formatnum:20000}}. Han hevdet nå at han fikk lurt frk. Aardal med seg inn på [[låve]]n under påskudd av at han trengte hjelp til å bære en stamp opp dit. I stedet slo han henne bevisstløs med en [[slegge]] og kvalte henne med en gummikabel. To dager senere brente han den drepte på gården. Han la ikke skjul på at hans ekskone stod bak [[drap]]et. Hun skulle ha sagt: «Kan ikke du ta livet av Astrid? Ingen vil tro du har gjort det. De vil tro det er meg.» For Hollekim var dette utenkelig, men drapsdagen forfalt første avdrag til frk Aardal, {{nowrap|kr 4.000}}, og han hadde ikke pengene.<ref name=":0" />

Politiet anså dermed saken som oppklart. De manglet riktignok spor av den døde, men de hadde [[Motiv (jus)|drapsmotivet]], tilståelsen og en drapsmann.

===Ektefellen siktes for medvirkning===
Den tidligere ektefellen nektet for medvirkning, men innrømmet i avhør at hun alltid hadde visst at Sigurd drepte Astrid på låven, og mente at han hadde trukket ut tennene på den døde. «Det var mye [[gull]] i dem,» forklarte hun.<ref name=":0" /> Politiet mente at hun ikke var så uskyldig som hun påstod, og pågrep henne den [[12. oktober]] 1963 og siktet henne for medvirkning til drap. Hun ble [[Varetektfengsling|varetektfengslet]] den [[14. oktober]]. Mens ektemannen fikk et godt skussmål av alle, uaktet sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig|krigen]], var ekskonen kjent for sitt høye forbruk, blant annet utstrakt [[drosje]]kjøring. Tre jobber hadde Sigurd Hollekim (født i 1930 på [[Tysnesøy]]) for å livberge familien sin med fem barn, det yngste var ikke han far til. Han drev gården, var [[anleggsarbeid]]er og solgte i tillegg forsikringer for [[Norges Brannkasse|Norske Folk]]. Hans arbeidsdag tok til ved daggry og varte til sene natten, og når han kom sliten hjem, slapp han ikke alltid inn. Astrid Aardal la ofte beslag på kjøkken og stue til sin frisørpraksis, og da stod et vaskefat med kaldt vann ute på trappen. Etter vask måtte Sigurd bare gå igjen.<ref name=":0" />

===Endret forklaring===
Gunnar Askeland som var reporter i ''[[Verdens Gang]]'', merket at etterforskerne hadde stor sympati for Hollekim og håpet at han fikk en god forsvarer. Dette fikk Askeland til å ringe [[Alf Nordhus]] som straks tok saken. Nordhus trakk Hollekims tilståelse i tvil. Hollekim endret forklaring da politiet påpekte at den døde ikke lot seg brenne på et lite bål på en gård. Da påstod han at han om tirsdagen, tre dager etter drapet, hadde partert avdøde og kjørt henne med hest og kjerre til Flesland flyplass, der han grôv henne ned med hendene i en fylling hvor det pågikk anleggsarbeid. Nå måtte asfaltdekket på deler av rullebanen endevendes, iverksatt i november 1964, men etter fjerning av 2.400 m3, til dels i en dybde av fire meter, ble ingenting funnet. Hollekim ga uttrykk for at han beklaget dette, ikke minst fordi kostnadene med gravearbeidet kom på oppunder {{nowrap|kr 100.000}}<ref name=":0" />

===Rettssaken===
Sigurd Hollekims forsvarer, Alf Nordhus, varslet allerede før hovedforhandlingene startet i [[Gulating lagmannsrett]] at han ville gå imot sin [[klient]]s tilståelse og kreve frifinnelse.

Rettssaken startet 26. [[april]] [[1965]] og varte i fire uker. Sigurd Hollekim  fortalte om ekteskapsproblemer, pengevansker og lite søvn, men fastholdt tilståelsen. Alf Nordhus gikk imot sin klient, og hevdet at han ikke fikk saken til å stemme. Han mente at det lå i Sigurd Hollekims natur å påta seg all skyld.<ref name=":2" /> Han fortalte at i de møtene han hadde med den tiltalte i [[Bergen kretsfengsel]] hadde Hollekim aldri vært opptatt av sin egen skjebne, men bekymret seg for ekskonen og barna. Han var sterkt religiøs, og Nordhus mente i retten at han hadde levet seg inn i en slags [[Jesus]]-rolle, og at tilståelsen måtte sees i den sammenheng. Sigurd Hollekim protesterte ikke på det Nordhus hevdet.

«''Det særegne ved denne saken er en forsvarer som forsvarer seg selv og ikke tiltalte''», var [[statsadvokat]]ens kommentar. Den [[14. mai]] 1965 svarte [[lagrette]]n «nei» på alle skyldsspørsmål. Fru Hollekim gråt av glede. Også Hollekim smilte. «Jeg har ikke penger å betale deg med», sa han til Nordhus på
trappen utenfor. Nordhus sa han kunne ta dette med ro<ref name=":1" />