Redigerer
Holk (båttype)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utvikling == På et segl fra [[Shoreham-by-Sea|New Shoreham]] i [[England]] fra rundt 1295 vises en videreutvikling av holken, der farkosten ikke lenger var en pram med lavt [[fribord]], men en fraktebåt med høyere fribord og plattformer i stevnene. På dette tidspunktet dukket det opp flere bilder og illustrasjoner på De britiske øyer, i Nederland og deler av Nord-Europa, som viser et skip som blir fyldigere. Stevnen er ikke lenger rank, men rund i formen. Rundt år 1400 hadde holken utviklet seg til et rent lastefartøy med kurvet skrog og flatere skipsbunn, og dermed større lastevolum. [[Kogge]]n, som stammer fra samme tidsrom, ble raskt utkonkurrert, siden holken hadde større lastevne og bedre sjøegenskaper.{{tr}} Den var dessuten enklere å bygge{{tr}}. I løpet av 1400-tallet fikk typen store åpninger i skroget for å lette innlastingen. Da skipsartilleriet ble tyngre på [[1500-tallet]], ble det gjort hull i skroget til [[kanon]]ene. Kanonluker lar seg imidlertid vanskelig forene med klinkbygde skip, siden disse er avhengig av et mer eller mindre helt skall for å bevare skrogets integritet og skipets sjødyktighet. [[Kravellbygging]] ga større strukturell styrke og ikke minst større muligheter til å lage hull i skroget. Da verdien av større artilleri ble dokumentert under blant annet [[Slaget ved Bornholm 1511|slaget ved Bornholm]] og [[slaget ved Brest]], gikk man mange steder over til kravellbygging. Den [[Syd-Europa|søreuropeiske]] skipstypen [[karakk]] fikk sitt motstykke i nord i [[karavell]]en. Karavellen i Nord-Europa avløser ikke holken, mer den glir inn i rammene som holken hadde hatt fra 1460-årene. Verken karavell eller holk stikker dypt i vannet. I [[Flandern]] hadde viktige handelsbyer som [[Brugge]] vært nødt til å bruke elver og kanaler for å få skipene til havnen. En viktig årsak til det økonomiske forfallet i Flandern på slutten av 1400-tallet var at skipene stakk dypere i vannet og dermed måtte benytte havner lenger ute mot kysten. Derfra måtte varene fraktes til handelsbyene. I [[Østersjøen]] var det også stort behov for skip som ikke stakk for dypt, noe som ga holken fordeler.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon