Redigerer Hogmanay-avtalen (avsnitt)

== Trepartsforhandlingene ==

De reelle forhandlingene startet den 10. desember 1942, fra Nortraship stilte [[Erling Dekke Næss]], David Scoll fra US Maritime Commission (WSA) og William Weston fra britiske MOWT. Scoll var jurist og uten erfaring fra området, mens Næss var mangeårig skipsreder og Weston en erfaren britisk skipsfartsbyråkrat.

På tross av at britene og amerikanerne før forhandlingsstart hadde planlagt å stille samlet mot «de grådige nordmennene» ble dette forpurret av Næss. De to store allierte nasjonene hadde også motstridende interesser, og Næss dro nytte av det. Spesielt forsøkte Næss å spille på Scholl med hans manglende erfaring fra området, så norsk skipsfart fikk best mulig betingelser. Hovedpunktene under forhandlingene var:

* Hvem skulle stå som befrakter av de norske skipene?
* Hvilke fraktbetingelser skulle gjelde?
* Hvilke skip skulle omfattes av avtalen, spesielt gjaldt det den såkalte gruppe A.
* Hvilke fraktrater skulle skipene få?

Næss som Nortraships forhandler forsøkte dels å oppnå amerikanske betingelser der det var gunstig (som i valuta for fraktratene og i off-hire bestemmelser), og dels britiske betingelser der det var mest attraktivt (som i forsikringsverdier). Sammenlignet med det opprinnelige forslaget til avtale var det bruk av linjeskipene hvor Næss oppnådde mest. Av 12 linjeskip britene og amerikanerne krevde å få på timecharter fikk de bare tre; de ni andre fikk fortsette i sine ruter. Det ble også tatt inn en klausul om at norske linjer ikke skulle diskrimineres mot.

Etter harde forhandlinger, hvor både briter og nordmenn måtte gi etter, men hvor amerikanerne til sist betalte gildet ble avtalen undertegnet nyttårsaften 1942.