Redigerer Hoel-sakene (avsnitt)

==Den andre saken==
Erstatningssummen satte Carl Hoel i stand til å etablere en mindre møbelfabrikk på hjemstedet [[Valldal]]. 

Sent på kvelden den 25. april 1929 reiste ekteparet Hoel med lokalbåten til [[Ålesund]]. Tilbake i Hoels hus var hushjelpen og læregutten. Begge bodde der. Ved 7-tiden neste morgen oppdaget læregutten at det brant på loftet, og han varslet naboene. Sammen fikk de slukket brannen før det var gjort særlig skade. Loftet var uinnredet, uten belysning, og det var samlet mye skrot der, bl.a. flere spann med maling. 

Bergen politikammer satte igang etterforskning i saken, og uten å sikre åstedet engasjerte etterforskningslederen Hoels læregutt som medhjelper, på tross av at Hoel sa at det var en konflikt mellom ham og læregutten, og at han mistenkte ham for å ha stiftet brannen som hevn. Læregutten fortalte imidlertid at han hadde hørt at Hoel var på loftet umiddelbart før avreisen til Ålesund, og mente at han kunne ha tent et stearinlys der, som senere kunne ha startet brannen.

Carl Hoel ble tiltalt for ildspåsettelse, forsøk på mordbrann og forsøk på assuransesvindel, og av [[Frostating lagmannsrett]] den 14. mai [[1930]] dømt til 18 måneders fengsel, samt fradømt offentlig [[stemmerett]] og adgang til offentlig tjeneste i ti år. Av ukjent årsak ble Carl Hoel aldri innkalt til [[soning]] av straffen i fengsel.

Carl Hoel begjærte gjenopptakelse av saken flere ganger med grunnlag i uforsvarlig etterforskning, men begjæringene ble avvist av lagmannsretten henholdsvis [[1932]], [[1934]] og [[1946]], og påfølgende kjæremål i sakene ble også avvist av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]].

I [[1948]] engasjerte [[Aftenposten]]s daværende kriminalreporter [[Fridtjof Knutsen]] seg i saken. Han tok kontakt med to pensjonerte kriminaletterforskere (Anders Auraas og Amund Brun) og en [[ingeniør]] ved [[Kriminallaboratoriet]] (Sim Wolff). De reiste til Valldal for å foreta nye undersøkelser og avhør. På vegne av Carl Hoel begjærte høyesterettsadvokat [[Sven Arntzen]] så saken gjenopptatt den 4. juni [[1949]]. Retten besluttet på grunnlag av begjæringen å foreta avhør av 17 [[vitne]]r. Under vitneavhørene kom det fram flere nye opplysninger, bl.a. at en annen person hadde vært oppe på loftet og hentet et spann med maling etter at Hoel hadde forlatt huset for å ta lokalbåten. Etter avhørene besluttet lagmannsretten så at saken skulle gjenopptas. Slutning: «Straffesaken mot Carl Andres Ingebrigtsen Hoel avsluttet ved Frostating lagmannsretts dom av 14. mai 1930 gjenopptas og fornyet hovedforhandling påbys.» Den 2. mars 1951 ble det så avsagt frifinnelsesdom uten [[hovedforhandling]] i medhold av dagjeldende [[Straffeprosessloven|straffeprosesslov]] § 419, annet ledd.

I erstatningssaken etter frifinnelsen ble Carl Hoel tilkjent kr. 29 000,- i erstatning (tilsvarende ca. kr. 400 000 i 2008).