Redigerer Hjalmar Johansen (avsnitt)

=== 1867&ndash;1893: Søkende år ===
[[File:No-nb bldsa 1c090.jpg|thumb|Fredrik Hjalmar Johansen (1867-1913) {{Byline|Nansens bildesamling i [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Hjalmar Johansen var sønn av bonden og justisvaktmesteren Jens Johansen (1838–1888) og Maren Pedersen (1838–1907) og var nest eldste barn i en søskenflokk på fem. Foreldrene kom opprinnelig fra [[Hedmark]], faren var fra [[Løten]] og moren fra [[Stange]], men de bosatte seg i [[Skien]] etter at de giftet seg i 1862. I 1885 var Hjalmar med å stifte [[Idrætsforeningen Odd]], der han utmerket seg som en god skiløper og turner. Samme år var Hjalmar med i Norgesmesterskapet for turn som foregikk i byen [[Halden|Fredrikshald]] (Halden), der han ble norgesmester i [[turn]]. Tre år senere, i 1889, var han med det norske landslaget i turn til verdensutstillingen i Paris, der han ble verdensmester.

Jens Johansen var opptatt av at hans eldste sønn Hjalmar skulle få en god artium og avså mye av sine penger og krefter for å hjelpe sønnen så godt han kunne. Hjalmar oppnådde en middels god artium, i en tid da det var ca. 200 til 300 som tok den, og det var ikke mange bondesønner som hadde klart å oppnå en så bra artium på den tiden. Etter artium dro Hjalmar til hovedstaden [[Oslo|Christiania]], der han tok forberedende prøver (kalt Anden Examen) i [[gresk]], [[latin]], [[filosofi]], [[historie]], [[tysk]] og [[zoologi]]. På disse prøvene fikk han også middels gode karakter. Faren ville at sønnen skulle begynne på [[Krigsskolen]] i Oslo, som førte til en sikker karriere og godt lønnet arbeid. Hjalmar trosset farens ønske og valgte heller å studere [[jus]].

Da Hjalmar Johansen var 21 år og hadde studert jus i ca. ett år, døde faren plutselig og Hjalmar måtte brått slutte med studiene og ta seg en jobb i [[Skien]]. Der fikk han en jobb som lignet på den justisvaktmesterstillingen faren hadde, og Hjalmar sto i den mellom [[1889]] og [[1891]]. Deretter dro han tilbake til Christiania for å begynne på Krigsskolen. Etter ett år fikk han status som vernepliktig sekondløytnant i Forsvaret, som var en ulønnet stilling. Hjalmar var da 25 år gammel, forelsket i ungdomsvenninnen Hilda og hadde ingen særlig utdannelse som ga noen jobb. Han var derfor på leting etter en jobb.