Redigerer Historisk materialisme (avsnitt)

=== Basis og overbygg ===

Karl Marx skriver i sitt berømte "Forord til kritikken av sosialøkonomien (Vorwort), følgende:
{{Sitat|
I den samfunnsmessige produksjon av sitt liv Inngår menneskene bestemte, nødvendige, av deres vilje uavhengige forhold, produksjonsforhold som svarer til et bestemt trinn i utviklingen av deres materielle produktivkrefter. Disse produksjonsforhold i sin helhet danner samfunnets økonomiske struktur, den reelle basis på hvilken det reiser seg en juridisk og politisk overbygning og som samsvarer med bestemte samfunnsmessige bevissthetsformer.

Det materielle livs produksjonsmåte betinger den sosiale, politiske og åndelige livsprosess overhodet. Det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt: deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet.|Karl Marx, Forord til kritikken av sosialøkonomien, i Pax Forlag "Skrifter om den materialistiske historieoppfatning" s. 216-217}}

Her betraktes forholdene menneskene inngår som en følge av den samfunnsmessige produksjonen, som nettopp basis for den juridiske og politiske overbygning og dets bevissthetsformer. Samfunnets institusjoner, lover – samfunnsorganisasjonen – bestemmes i avgjørende grad av selve produksjonen, eller rettere: produksjonsforholdet. Ved kapitalismen, der ifølge Marx forholdet mellom de som eier produksjonsmidler (maskineri, fabrikklokale etc. nødvendig for produksjon), kapitalistene, og de som selger sin arbeidskraft, lønnsarbeiderne ([[proletariatet]]), er primært – er dette forhold vesensbestemmende for den politiske, juridiske overbygning i denne kapitalistiske staten og for hvordan man tenker – bevissthetsformene. Men ikke bare eiendomsforholdet er av betydning. Også fordelingsforholdene, hvordan godene distribueres, bytteforholdene og konsumpsjonen er viktige elementer i dette – og alle henger tett sammen, påvirker hverandre. Eiendomsforholdet har primat.

Med denne, som flere andre av Marx' læresetninger og lover – for eksempel verdiloven, er det viktig å understreke at den ikke gjelder absolutt. En kan ikke forstå ethvert element i for eksempel det kapitalistiske overbygget, politiske institusjoner eller andre ting,  som noe som ved ren nødvendigvis har sin basis, sitt utgangspunkt, i det kapitalistiske produksjonsforhold. For det første er det slik at i et kapitalistisk samfunn er det kapitalistiske produksjonsforhold fremherskende, dominerende – men ikke enerådende. Det kan, og vil garantert, inneholde en rekke forgangne forhold (for eksempel føydalske forhold) eller mellomformer – og også dette er elementer i basis som påvirker overbygningen. For det annet virker dette, ifølge Friedrich Engels (og det er enighet om å også tolke Marx dithen), ikke i ethvert fenomen, men i siste instans som avgjørende tendens. I store trekk og til syvende og sist er det slik at basis spiller en rolle som nettopp en basis til overbygget. Slik er det ikke hele tiden.