Redigerer Hirdmannen (avsnitt)

=== Antisemittisk ===
''Hirdmannen'' var sterkt [[Antisemittisme|antisemittisk]] med sin overbevisning om at det fantes en jødisk verdenssammensvergelse, i tillegg til forestillingen om jødenes rolle i [[England]], deres rolle i [[Sovjetunionen]], og tanken om jøder som en indre trussel i Norge. Den bærende tanken i propagandaen var likevel forestillingen om verdenssammensvergelsen, med jødene som den nordisk-germanske rasens hovedfiende. De andre tre antatte grupperingene ble i ''Hirdmannen'' forklart som [[stråmann|stråmenn]] eller [[kollaboratør]]er for verdenssammensvergelsen som hadde totalt verdensherredømme som mål, jfr [[forfalskning|falskneriet]] ''[[Sions vises protokoller]]''. ''Hirdmannen'' opererte med et kodet språk der begrepet «jøde[[plutokrati]]et» var en [[metafor]] for «England» og «jøde[[bolsjevisme]]n» en metafor for «Sovjetunionen», som egentlig bare skulle uttrykke at disse arbeidet til fordel for jødene. Antijødisk propaganda ble brukt for å forklare de forskjelligste ting, slik at jødene ble utpekt som skyld i både krig og luftangrep. Før [[operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941 var England og «jødeplutokraten» den verste fienden, mens fiendebildet endret seg med invasjonen, da «jødebolsjeviken» i Sovjetunionen ble fremstilt som verst. Antisemittismen var en svært fleksibel [[fordom]] som rekonstruerte jøden ved behov.<ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/57161 Ingebjørg Erikstein: ''Ei undersøking av antisemittismen i Hirdmannen'',] [[UiO]] 2017</ref>

Helt fra Hirdens opprettelse i 1933 var jødehatet et fundament i organisasjonen. Våren 1941 konkluderte Hirdstaben med at situasjonen i Norge var alvorlig, og at jødene måtte ta mye av skylda. I ''Hirdmannen'' florerte jødehatet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge Forlag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|sider=181|kapittel=}}</ref> Det ble trykt flere artikler som fortalte hvilke forretninger i ulike byer som ble eid eller drevet av jøder. Det ble trykt portrettbilder av jødene så leserne kunne gjenkjenne dem. Tre uker før arrestasjonene av de norske jødene, som ble innledet 26. oktober 1942, begynte ''Hirdmannen'' et gjenopptrykk av ''Sions vises protokoller'' som skulle vise hvordan jødene tok sikte på å vinne verdensherredømme ved hjelp av [[hungersnød]], krig og ufred.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945|etternavn=Veum|fornavn=Eirik|utgiver=Kagge forlag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|sider=186|kapittel=}}</ref>