Redigerer Hinna (avsnitt)

== Historie ==
Hinna ligger på et lavt [[eid (landform) | eid]] mellom Gandsfjorden og [[Hafrsfjord]], og det opphavlige navnet henspiller antageligvis til terrengformen, avledet av et  gammelt [[germanske språk | germansk]] ord med betydning  ''kløyve'' eller ''skjære av''.  I perioder med høyere havnivå har avstanden mellom de to fjordene har vært enda kortere enn i dag.  Navneformene ''Hinndenn'' (1563) og ''Hinde'' (1610, 1616, 1886) har også vært 
brukt.<ref name=SAER>{{kilde bok|forfatter=Inge Særheim |tittel=Stadnamn i Rogaland | forlag=Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke | utgivelsesår=2007 | utgivelsessted=Bergen |isbn= 978-82-7674-879-6}}</ref>

Hinna er en del av et område med mange og rike arkeologiske funn, som viser spor etter mennesker og bosetninger helt tilbake til [[steinalderen]].  På Gausel er det funnet en lang rekke [[gravrøys]]er, hvorav flere kan være fra eldre [[jernalderen|jernalder]], en periode med enklere gravleggingsskikker enn den senere [[vikingtiden]].  Omfattende arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i området i 1997-2000.  

Både på Jåttånuten og på Ulsberget er det funnet rester etter [[bygdeborg]]er fra [[folkevandringstiden]].  En del av gravrøysene på Gausel kan også stamme fra denne perioden.  

En godt bevart skålvekt av fortinnet bronse ble funnet på [[Jåtten]] i 1891, antagelig fra yngre jernalder.
Vekten var beskyttet av et bronsefutteral med forgylte ornamenter i irsk stil.  Sammen med skålvekten lå to små ull-lapper til å dekke skålene.  Under futteralet lå også en ringnål av bronse og en lerretspose med åtte små blylodd til vekten.  Kanskje har dette vært en skatt som har vært gjemt i en ufredsperiode?

På Gausel er det funnet hele 22 [[gravhaug]]er, datert til [[merovingertiden|merovingertid]] og vikingtid.  Disse  omfattet blant annet [[båtgravene på Gausel]] og  [[Gauseldronningen]]s grav, der sistnevnte er regnet som en av de fineste kvinnegravene i Norge.  Tilsammen vitner de mange funnene om at området har vært et vesentlig maktsenter i vikingtiden.  Spesielt vitner mange  eksempler på irsk metallkunst at [[Irland]] har vært hardt utsatt for vikingtokter  fra Rogaland.   

Da [[skipreide]]-ordningen ble opprettet på 1000-tallet inngikk Hinna som en del av Jåtten skipreide.

Etter [[svartedauden]] lå mange gårder rundt Stavanger øde, deriblant også matrikkelgården Hinna. 

I mot slutten av middelalderen var størsteparten av jordeiendommene rundt Stavanger tilhørende biskopen og [[domkapittel]]et i byen, deriblant også [[matrikkelgård]]ene Jåtten og Gausel. Matrikkelegården Hinna var derimot eid av private.<ref>Helle, 1975, side 61.</ref>  

I 1521 var det ingen som skattet på Hinna. I 1563 bodde Orm på Hinna. Han er den første kjente bonden på Hinna. 20.4.1591 var Gude på Hinna [[lagrettemann]]. Han hadde ”GH” i seglet sitt, som betyr at farens fornavn begynte på H. 3.7.1599 var Jens på Hinna i en sak i domkapitlet. I 1602 betalte Jens og Erik på Hinna i tiende. I 1603 og 1613 skattet Jens på Hinna. I 1619 hadde Jens på Hinna en søster Joran Eivindsdatter på Re i [[Time (kommune)|Time]]. Jens het da trolig Jens Eivindson. Erik og Isak Jensson på Hinna kan ha vært hans sønner.<ref>Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 - http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.</ref>

På 1700-tallet hadde [[byborger]]ne i Stavanger enerett på all kjøp av korn innenfor en tremilsgrense omkring byen. Mange båter  handlet likevel direkte med bøndene langs Gandsfjorden og ga en bedre pris enn byborgerne. Omkring 1760 forsøkte Stavngerborgerne å stramme inn på de gamle næringsprivilegiene sine.  Dette førte til at gårdene Jåtten, Sola og Goa gikk til skattenekt, med krav om at kongen fjernet de gamle handelsrettighetene. I denne saken vant bøndene fram, og fra og med 7. juni 1765 kunne bøndene omkring Stavanger handle fritt med den de ville.

I [[matrikkel]]en fra 1886 er Hinna matrikkelgård registrert med gårdsnummer 17 og bruksnummer 1-8,  med bruksnavn Hinna (4 bruksnummer), Hindalsmyren (2 bruksnummer), Hindal (1 bruksnummer) og Tunet (1 bruksnummer).  

Hindal gård ble i 1825 gitt i bryllupsgave fra Helmich Gabrielsen til datteren Karen Laurentse og ektemannen [[Ole Helliesen]]. Helliesen var selv en rik skipsreder, han ble Stavangers første ordfører, og han hadde råd til å videreutvikle eiendommen.  Hovedhuset ble bygget i 1845. Hindal gård er karakterisert som ett av de viktigste kulturminnene i kommunen
.<ref>[http://www.stavanger.kommune.no/publikum/kommuneplan.nsf/merknadshefte.pdf Kommuneplan for Stavanger 2006-2021 – Merknadshefte]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>  Hindalsskogen ble plantet av sønnen Ole Helmich Helliesen, som også startet den første [[planteskolen]] i Rogaland, på Hindal i 1855.  

Maleren [[Bernhard Hinna]] (1871–1951) var odelsgutt fra Hinna. Han var en tid elev hos [[Henri Matisse|Matisse]], debuterte på [[Høstutstillingen|Statens Kunstutstilling]] i 1895, og hadde siden en rekke utstillinger både i Norge og i utlandet.  

Bedehuset Betlehem ble bygget på Jåtten i 1875. Det er nå flyttet til [[Norsk Folkemuseum]].

[[Fil:Jærbanen at Hinna 2.jpg|thumb|left|Jærbanen på Hinna, fotografert i 1912]]
[[Jærbanen]] mellom Stavanger og Egersund kom i drift i 1878. Femten stasjoner var opprettet langs banen, og en av dem lå på Hinna.

Jåtten Ungdomslag ble stiftet 10. januar 1882. Ungdomshuset Idun var ferdigstilt året etter, i 1883.  Laget ga ut en egen håndskreven avis ''Voni''.

I 1908 startet arbeidet med å tømme det 4,5 km² store [[Stokkavatnet (Forus) |Stokkavatnet]] på [[Forus]], for å gi mer dyrkningsjord.  Vannet var svært grunt og hadde et yrende fugleliv. Foruskanalen, som ble brukt til å lede bort vannet mot [[Hafrsfjord]], ligger stykkevis i Hinna, like ved grensen mot [[Sandnes]] kommune.

I januar 1930 åpnet Hinna telefonsentral som den fjerde automatsentralen i Norge utenfor de store byene.  Automatsentralen ga plass til 160 abonnenter, og sommeren 1931 var antallet abonnenter kommet opp i 143.  Sentralen er i dag vernet.<ref>[http://www.telemuseum.no/joomla/index.php?option=com_content&task=view&id=461&Itemid=127  Norsk Telemuseum]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Norges Statsbaner besluttet i mai 1938 å stille eiendommen på Vaulen til disposisjon for Stavanger Friluftsråd, som offentlig badeområde. Hele eiendommen, bortsett fra verkstedhallene, ble åpnet for publikum. Forutsetningen var at NSB ikke fikk ny bruk for området, at badeplassen ble holdt i ordentlig stand og at det ikke ble utført skade på eiendommene.

[[Fil:Hinna_Church,_Norway.jpg|thumb|Hinna kirke]]
Den tyske okkupasjonsmakten startet i 1943 arbeidet med å sprenge ut en kommandosentral i Jåttånuten.  Denne ble i 1945 overtatt av det norske forsvaret, som fortsatte å utvide bunkersanlegget. Det ble tatt i bruk først av [[Luftforsvaret]], senere i 1957 også av [[Sjøforsvaret]]. Forsvarskommando Sør-Norge flyttet fra Oslo i 1987 og etablerte seg da i Jåttånuten. Etter en større utbygging anla [[NATO]] sitt Joint Headquartes North på Jåtten med offisiell åpning 1. juli 1994. Det norske forsvaret endret sin kommandostruktur etter et Stortingsvedtak i 2001, og Fellesoperativ Hovedkontor [[Fellesoperativt hovedkvarter|FOHK]] ble lagt på Jåttå.  NATO endret i 2003 kommandostruktur, med følge at Jåtten fra og med 23. oktober 2003 ble omgjort til ett av NATOs [[Joint Warfare Center]]. Oppgaven til senteret er å trene deltakere fra medlemslandene i felles operasjoner.   

Hinna var tidligere en del av [[Hetland kommune]], men etter sammenslåingen mellom kommunene Stavanger, Hetland og [[Madla]] 1. januar 1965, ble Hinna en del av den nye storkommunen Stavanger.

[[Hinna Fotball]] ble stiftet i 1917 og er i dag en av de største klubbene i Stavanger.

I løpet av en tyveårsperode ble det bygget 17 betongplattformer i [[Jåttåvågen]]. Arbeidet startet i 1971 med byggingen av lagertanken til [[Ekofiskfeltet]], et arbeid som varte i to år. [[Norwegian Contractors]] utviklet i Jåttåvågen [[Condeep-plattform]]en, og den første av en lang rekke plattformer ble ferdigstilt i 1973. På det meste var  nesten 3000 arbeidere sysselsatt med glidestøping i Jåttåvågen. En ulykke skjedde 23. august 1991, da betongunderstellet til [[Sleipner A]] sank til bunns i Gandsfjorden.  [[Det skjeve tårnet i Jåttåvågen]] er fremdeles et godt synlig merke etter den aktive anleggsperioden, som ble avsluttet i 1995.

[[Hinna kirke]] ble bygget  i 1967.

[[Equinor|Statoil]]s hovedkontor ble opprettet på Forus i 1979.  

[[Gausel naturreservat]] ble opprettet i bydelen 21. desember 1984.