Redigerer Hinduisme (avsnitt)

=== Mytologi=== 
De aller fleste hinduer forutsetter eksistensen av en evig og uforanderlig høyeste virkelighet, en guddom opphøyd over alle personlige egenskaper, kalt [[Brahman]]. I et berømt avsnitt i'' Chandogya upanishade'' sammenlikner vismannen Aruni den guddommelige essens med salt oppløst i vann; usynlig, men likevel til stede overalt.<ref>Patrick Olivelle : The Upanishads, Oxford 1966, s 154-155.</ref> I en slik forståelse karakteriseres Brahman som ''nirguni brahman'', brahman uten egenskaper.

Men [[Brahman]] kan også framstå som manifestert, og kalles da ''saguna brahman'', brahman med egenskaper. Siden Brahman omfatter alt det skapte kan de andre gudene oppfattes som aspekter av Brahman. Som ''trimurti'' (treenigheten) viser Brahman seg i tre hovedformer; som [[Brahma]] (skaperen), [[Vishnu]] (opprettholderen) og [[Shiva]] (ødeleggeren). Brahma må ikke forveksles med Brahman. Brahma er en personlig gud, mens Brahman er den guddommelige urkraft som styrer verden.

De personlige gudene trer fram i verden gjennom et antall [[avatarer]] eller inkarnasjoner. De kan representeres av mannlige gudeskikkelser som [[Brahma]], [[Vishnu]] og [[Shiva]] eller gudinner som [[Durga]], [[Kali]] og [[Sarasvati]].

Hinduisk mytologi og praksis deles gjerne i tre hovedretninger: ''vaishnavatradisjonen'' omfatter de mange mytene som handler om guden [[Vishnu]] og hans avatarer ([[Rama]], [[Krishna]]) osv.; en annen hovedgruppe, ''shaivismen'', bygger på mytene rundt guden [[Shiva]] og hans kone [[Parvati]], mens en tredje hovedstrømning, ''shakti-tradisjonen'' knyttes til den store Gudinna, kjent under navn som [[Kali]] og [[Durga]]. Også innen shaivismen og vishnuismen dyrkes gudinner, men de oppfattes der gjerne som underordnet en mannlig motpart.