Redigerer Hillerød (avsnitt)

== Historie ==
I [[steinalderen]] bestod landskapet i Hillerøds søndre utkant av små tørre hauger og fuktige myrdrag, et [[dødis]]landskap med et lite vann som nå er grodd over og blitt [[myr]]. Før Hillerøds nye sykehus ble reist, ble det i 2013 foretatt [[utgravning]]er og avdekket boplasser fra yngre steinalder og [[jernalder]] med hus, groper, søppelfyllinger og torvegraver. Det ble også gjort offerfunn fra begge periodene.<ref>[https://museumns.dk/arkaeologi/udgravninger/supersygehuset/ Utgravningene i Salpetermosen, Hillerød]</ref> Utgravningene fant det nordsjællandske mønsteret der folk bosatte seg på de tørre småhaugene. Trestammer fungerte som [[klopp]]er over myrdragene, mens [[brolegning|brolagte]] stier lettet ferdselen. Et menneskeoffer kom for dagen, en ung mann drept for 5.500 år siden med et [[spyd]]kast og et [[øks]]eslag i bakhodet, et [[ritual]] som gjenkjennes fra andre [[myrlik]]. Den kjemiske sammensetningen i Sjællands myrer er så forskjellig fra mange av myrene i [[Jylland]] at alle den dødes bløtdeler er forsvunnet. Tilbake er likevel et svært velbevart [[skjelett]]materiale.<ref>[https://museumns.dk/arkaeologi/udgravninger/supersygehuset/moselig-kommet-dagen/ Myrliket fra bondesteinalderen]</ref> Fra jernalderen er der funnet 20 hus i Salpetermosen og flere [[brønn]]er.<ref>Pernille Pantmann, Museum Nordsjælland: «Fyrstelig avfall fra Salpetermosen», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' 6/2020</ref>

Før [[Christian 4.]]s tid lå landsbyen '''Ilskjøb''' her. Ved et [[makeskifte]] i [[1560]] kom Ilskjøb og Hillerødsholm i [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik 2.]]s eie, og kanskje var det da [[Frederiksborg slott]] ble oppført at landsbyen ble omdøpt til Hillerød. En skole som ble stiftet av Frederik 2. i 1568, ble i 1585 flyttet til [[Sorø klosterkirke|Sorø kloster]], «''da man fornam, at Omgang med [[Hoff|Hof]]-Betjentene gjorde Stedet mindre bekvem til Studeringer''».<ref name="Trap46">[https://runeberg.org/trap/3-2/0058.html J.P.Trap: ''Danmark'', 3. utgave, bind 2 (1898), s. 46]</ref>

Ved Hillerøds første industrivirksomhet i 1753 ble det bruk for torvbrensel til salpeterverket der [[Frederik 5.]] planla å fremstille sitt eget [[salpeter]]. Torven kom fra Tranemosen (= Tranemyren) i Hillerøds søndre utkant; snart ble den omdøpt til Salpetermosen.<ref>Pernille Pantmann, Museum Nordsjælland: «Fyrstelig avfall fra Salpetermosen», ''Skalk'' 6/2020</ref> Hillerød hadde fra gammel tid hatt rett til å holde 24 kyr på beite i [[Gribskov|Grib skog]]. Statens ønsket å avslutte ordningen, og byen fikk forhandlet seg til et bytte der byens grunneiere fikk tildelt 100 lass torv årlig i [[Store Dyrehave]]. Alt rundt 1799 ønsket staten likevel å bli fritatt for torveleveransen i Store Dyrehave og ga som erstatning omkring 130 tønner land av stutterijordene («Holmene») mot en årlig avgift på 290 [[rigsdaler]] til staten.<ref name="Trap46"/>