Redigerer Hieronymus (avsnitt)

== Bibeloversettelse ==
[[Fil:Caravaggio St Jerome.jpg|thumb|''Sankt Hieronymus'', av [[Michelangelo Merisi da Caravaggio]], 1607, St John's Co-Cathedral, [[Valletta]], [[Malta]].]]
I Hieronymus' samtid innebar det å være skriftlærd at man kunne gresk flytende. Da han begynte med sitt oversettelseprosjekt hadde han en viss mengde hebraisk-kunnskaper, men han flyttet til Jerusalem for å forbedre sin hebraisk-kompetanse. Den rike aristokraten Paula betalte hans opphold i klosteret ved Betlehem, hun sørget også for at han fikk alle de manuskriptene han ønsket, og han fullførte sine oversettelser der. Oversettelsesarbeidet begynte i 382; og han startet med å korrigere den eksisterende latinske oversettelsen av [[Det nye testamente]], som vanligvis omtales som [[Vetus Latina|''Vetus Latina'']] («gammel latin»). I år 390 begynte han å oversette Den hebraiske Bibelen fra hebraisk til latin, etter at han tidligere hadde oversatt deler av greske ''[[Septuaginta]]''. Han mente at [[rabbanittisk jødedom|den rabbanittiske jødedommens skriftlærde]] hadde avvist Septuaginta som en ugyldig jødisk bibeltekst på grunn av feiloversettelser og på grunn av dens [[Hellenistisk jødedom|hellenistiske]], kjetterske elementer.<ref>von Walter, Homolka; Jacob, Walter; Chorin, Tovia Ben (1999): ''Die Lehren des Judentums nach den Quellen'', '''3''', München: Knesebeck, s. 43ff. Sitat: «(...) die griechische Bibelübersetzung, die einem innerjüdischen Bedürfnis entsprang (...) [von den] Rabbinen zuerst gerühmt (...) Später jedoch, als manche ungenaue Übertragung des hebräischen Textes in der Septuaginta und Übersetzungsfehler die Grundlage für hellenistische Irrlehren abgaben, lehte man die Septuaginta ab.»</ref>

Han fullførte sitt verk rundt år 405. Før Hieronymus’ ''[[Vulgata]]'' hadde alle latinske oversettelser av Det gamle testamente ikke vært basert på hebraisk, men på den greske ''Septuaginta'' (som dog hadde vært oversatt fra hebraisk til gresk av jøder i Alexandria). Hieronymus’ beslutning om å oversette direkte fra hebraisk framfor fra Septuaginta gikk imot råd fra de fleste andre kristne, inkludert [[Augustin av Hippo]], som mente at ''Septuaginta'' var guddommelig inspirert. Det har imidlertid hersket tvil om hvor godt Hieronymus egentlig behersket hebraisk, og en del moderne forskere mener at egentlig var det den greske bibeloversettelsen ''[[Hexapla]]'' som var Hieronymus’ fremste kilde for oversettelsen. Det står i ''Vulgata'' at den er oversatt ''iuxta Hebraeos'', som betyr noe sånt som «nær opptil hebreerne».<ref>Nautin, Pierre (1986): «Hieronymus», i: ''Theologische Realenzyklopädie'', '''15''', Walter de Gruyter, Berlin – New York, s. 309-310.</ref> Andre forskere mener imidlertid at Hieronymus hadde en betydelig hebraisk kunnskap.<ref>Graves, Michael (2007): ''Jerome's Hebrew Philology: A Study Based on his Commentary on Jeremiah'', Brill, s. 197. Sitat: «In his discussion he gives clear evidence of having consulted the Hebrew himself, providing details about the Hebrew that could not have been learned from the Greek translations.»</ref> Jødiske forskere, med større kunnskap til hebraisk, har et annet syn: «Hieronymus’ kunnskap i hebraisk er betydelig kun sammenlignet med andre kirkefedre og den generelle kristne offentligheten i hans tid. Hans kunnskap var virkeligheten svært mangelfull...»<ref>Toy, Crawford Howell; Krauss, Samuel (1906): [http://jewishencyclopedia.com/articles/8601-jerome-eusebius-hieronymus-sophronius «Jerome (Eusebius Hieronymus Sophronius)»], ''Jewish Encyclopedia''. Sitat: «Jerome's knowledge of Hebrew is considerable only when compared with that of the other Church Fathers and of the general Christian public of his time. His knowledge was really very defective.»</ref>