Redigerer Hibernia (avsnitt)

== Irland og dets naboer ==
[[Fil:Lleyn peninsula.png|thumb|Angelsey utenfor kysten av Wales]]
Fra tidlig av i de [[arkeologi]]ske nedtegnelser har det vært gjensidig handel og bosetninger mellom Britannia, Gallia, Spania og Irland. Betydelig britonsk bosetning i sørvestlige Irland skjedde i tiden rundt år 1. Ptolemaios har nedtegnet på 100-tallet navn på irske stammer som er enten identisk eller lignet på navn på stammer i Gallia og Britannia, noe som er antydning om gjensidig bosetning, særlig av [[brigantere]] og [[Belgae|belgere]].

På denne tiden var Irland som vestlige og midtre Europa hjem for flere [[Keltiske språk|keltisktalende]] folk. Et antall historikere har argumentert at folkene i Irland og Britannia delte en bredere keltisk arv. Øya [[Anglesey]] utenfor [[Wales]], [[walisisk]] ''Ynys Môn'', synes å ha vært et sentrum for [[druide]]r og druidisk religion. Andre historikere har derimot bestridt at en keltisk homogen felleskultur noen gang har eksistert.<ref>English, R.: ''Irish Freedom'', s. 12-67.</ref>

Transport og kommunikasjon skjedde hyppig langs elver og kysten og hvor [[Irskesjøen]] var en del av dette nettverket. Da [[Julius Cæsar]]s kortvarig invaderte sørlige England i 54 f.Kr. mottok han underkastelse fra mange stammer, etter sigende også fra de såkalte folket ''orcadianere'' på [[Orknøyene]], nord for [[Skottland]]. Kommunikasjon kunne gå over lange strekninger, men om noen irlendere kjente til romerne på denne tiden er usikkert og ligger i det historiske mørket.

Roma overførte ofte sin makt hinsides egne grenser. Det er mulig og sannsynlig at romersk makt over Irlands naboer også hadde betydning og effekter på Irland. Ved år 51 f.Kr. var Gallia blitt erobret av romerne og med permanent befestning av Britannia som begynte etter den andre invasjonen i år 43 e.Kr. England og Wales ble underlagt Romerriket i 350 år. Opprør av de underlagte britonske stammene kan ha ført til økt utvandring og bosetning fra Britannia til Irland, og redusert bosetning i den motsatte retning. Hendelser som ødeleggelsen av de druidiske helligedommene på Anglesey i år 60 av den romerske general [[Suetonius Paulinus]] kan ha vært en stor nok hendelse til at det ble merket på Irland.