Redigerer Heuristikk (avsnitt)

===Tilgjengelighetsheuristikken===
Tilgjengelighetsheuristikken brukes i situasjoner hvor sannsynligheten for noe vurderes ut ifra hvor lett man kan komme på bestemte tilfeller eller hendelser. Denne [[Tommelfingerregel| tommelfingerregelen]] kan være nyttig siden vi raskere og enklere husker tilfeller av høy [[frekvens]], enn vi gjør med tilfeller av lav frekvens.  Problemet er at hvor tilgjengelig noe er i hukommelsen vår også påvirkes av andre faktorer enn frekvens, og derfor fører tilgjengelighetsheuristikken til enkelte systematiske skjevvurderinger. Disse skjevvurderingene er spesielt knyttet til faktorer som påvirker hvor tilgjengelig informasjon er i [[hukommelse]]n og forestillingsevnen.

Hukommelsesforskning har vist at det er noen faktorer som gjør at enkelte [[minne]]r er enklere og raskere å hente ut fra hukommelsen. Nylighet og [[familiaritet]] er eksempler på slike faktorer, og kan lede til systematiske skjevvurderinger når man bruker tilgjengelighetsheuristikken. En gruppe med tilfeller som er enklere å huske virker større og mer sannsynlighet enn en gruppe med like mange tilfeller, der tilfellene er vanskelig å huske. Tversky og Kahneman illustrerte denne effekten ved å presentere en liste med navn av kjente personer til to grupper. Den ene gruppen fikk en liste der mennene var relativt bedre kjent enn kvinnene, mens den andre gruppen fikk en liste der kvinnene var relativt bedre kjent enn mennene. Så ble deltakerne bedt om å vurdere om det var flest kvinner eller menn i listene de hadde fått utdelt. Resultatet var at deltakerne vurderte gruppen med de mest kjente navnene som størst, til tross for at det var like mange personer av hvert kjønn. Altså var de mest kjente navnene mer tilgjengelig i hukommelsen.<ref name="tversky">Tversky, A. & Kahneman, D. (1974). Heuritics and biases: Judgment under uncertainty. Science, 185, 1124-1130</ref>

Enkelte ganger må man vurdere [[frekvens]]en til en hendelse uten å ha noen forkunnskaper, og hendelsen må dermed konstrueres ved hjelp av forestillingsevnen. Hvis man enkelt klarer å forestille seg en hendelse blir den vurdert som mer sannsynlig, noe som fører til en systematisk skjevhet ettersom hendelser som er vanskelige å forestille seg virker mindre sannsynlige. Ekstremt negative hendelser, som for eksempel atomkrig, er for vanskelig og ubehagelig å forestille seg og virker dermed mindre sannsynlig.