Redigerer Hettittene (avsnitt)

== Opprinnelse og genetikk ==
Farao [[Ramses II av Egypt]] omtalte ofte hettittene som ''«humty»'', som på oldtidsegyptisk betød «kvinnesoldater», siden det var vanlig for hettittiske soldater å ha langt hår.<ref>Healy, M. & Mcbride, A. (1992): ''New Kingdom Egypt'' (Elite). Opsrey: Elms Court</ref>

Forskere har betraktet hettittene som en «middelhavsetnisk gruppe», noe som er en romslig gruppetilhørighet.<ref>Gillette, Aaron: ''Racial Theories in Fascist Italy'', s. 141</ref> Arkeologen [[Henry Heras]]' analyser av egyptiske billedportretter av hettitter er sammenfallende med dette, ettersom de synes å ha de fysiske karakteristikker som er typiske for folkeslag ved Middelhavet (det ligger dog en stor usikkerhet i å trekke konklusjoner fra billedkunst, da visuelle konvensjoner ofte spiller en stor rolle).<ref>Heras, Henry: ''Studies in Proto-Indo-Mediterranean Culture'', s. 447</ref> Noen forskere har foreslått en opprinnelse fra nordøstlige delen av [[Afrika]], da slike fysiske trekk er antatt å ha sin opprinnelse i dette området.<ref>Sergi, Giuseppe: ''The Mediterranean Race: A Study of the Origin of European Peoples''. s. 144; Mackenzie, Donald Alexander: ''Myths of Babylonia and Assyria''. (Myth and legend in lit. and art). s. 266</ref> Imidlertid fremviste [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] lignende fysiske trekk, noe som gav grunn til å mistenke at både antikkens grekere og hettittene nedstammer fra samme forhistoriske befolkning i [[Midtøsten]] og rundt [[Egeerhavet]].<ref>Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland: ''Man''. s. 126</ref> Fysiske, [[antropologi]]ske analyser av befolkninger gir imidlertid et utilstrekkelig grunnlag for å inndele folk i bestemte [[rase]]r eller bevise [[folkevandring]]er. Opprinnelsen til antikkens befolkninger skyldtes mange ulike og kompliserende faktorer.<ref>Jordan-Bychov, T. & Jordan B. (2002): ''The European Culture Area''. Lanham, MD: Roman and Littlefield Publishers, Inc.</ref><ref>Mallory, J. & D.Q. Adams (red.) (1997): ''Encyclopedia of Indo-European Culture''. London: Fitzroy Dearborn.</ref>

Hettittenes opprinnelse har derfor forblitt et mysterium. Det har vært hevdet at hettittisk kultur og språk ble utviklet lokalt i Anatolia.<ref>Renfrew, C. (1999): «Time Depth, Convergence Theory, and Innovation in Proto-Indo-European: 'Old Europe' as a PIE Linguistic Area». ''Journal of Indo-European Studies''. 27 (3 & 4): 257-294; Renfrew, C. (1987): ''Archaeology and Language. The puzzle of Indo-European Origins''. Cambridge University Press</ref> Mulig geografiske opprinnelse fra vest ([[Balkan]]), øst (via eller langs [[Det kaspiske hav]] eller fra høylandet i [[Armenia]]), og nord (langs [[Svartehavet]]) er bare noen av de foreslåtte rutene for folkevandringer.<ref>Steiner, G. (1990): «The Immigration of the First Indo-Europeans into Anatolia Reconsidered» i: ''Journal of Indo-European Studies''. 18 (1 & 2): 185-214</ref> Prosessen har blitt betraktet som utført av en erobrende elite,<ref>Puhvel, J. (1994): ''Anatolian: Autochton or Interloper''. Journal of Indo-European Studies. 22 (3 & 4): 251-264</ref> men også alternativt som en fredfylt prosess med gradvis assimilering.<ref>Steiner, G. (1990)</ref> I arkeologisk sammenheng har hettittene blitt knyttet til en mulig felles opprinnelse med henholdsvis [[Ezero-kulturen]] på Balkan og [[Maikop-kulturen]] i [[Kaukasus]].<ref>Mallory, J. (1989): ''In Search of the Indo-Europeans''. New York, NY: Thames and Hudson</ref>

En [[Genetikk|genetisk]] studie basert på dagens mannlig Y-[[kromosom]] [[DNA]] i Anatolia, fremviser en genetisk blanding av flere geografiske opprinnelser som kan sammenfalle med flere folkevandringer over tid. Den dominerende mannlige slektslinjen for anatoliske menn deles med befolkningen i Europa og [[Midtøsten]] (94,1%). Slektslinjer til [[Sentral-Asia]], [[India]] og Afrika var langt mindre fremherskende blant mennene det ble tatt prøver av. Ingen spesifikk avstamning ble fastslått eller identifisert som «hettittisk», men Y-kromosom haplogruppe G-M201 antas å ha en mulig tilknytning til hettittene.<ref>C. Cinnioglu et al. (2004): «Excavating Y-chromosome haplotype strata in Anatolia» i: ''Human Genetics'' 114(2):127-48.</ref>