Redigerer Hetland prestegård (avsnitt)

== Tidlig historie ==
I 1852 ble det gravd fram en [[gravhaug]] på Storhaug (på eiendommen Fremad). Den inneholder to graver, én fra [[bronsealderen]] og én fra [[700-tallet]]. Det tyder på at gården på den tiden var bosatt. Blant funnene var ei steinøks, to glassmosaikkperler, en kvernstein (17,5 [[tommer]] i tverrsnitt) og en [[Hvalross|hvalrosstann]].<ref>Statsarkivet i Stavanger, Privatarkiv 1, Anders Bærheim.</ref>

Navnet Hetland kommer fra det [[gammelnorsk|gammelnorske]] ordet hesli, som betyr [[hassel]]. Ut fra navnet på gården kan den være rundt 1500 år gammelt, siden gårder på den tiden ofte endte på -land.<ref>Inge Særheim: Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land, Stavanger, 2000.</ref>

I 1183 skrev [[biskop]] [[Eirik Ivarsson]] i Stavanger seg på [[latin]] som ''episcopus Hethlandensis'' - biskop på Hethlandensis.<ref>Odd Sandaker: Biskopen til Finnøy, Historisk tidsskrift, Oslo, 1984, nummer 3, side 325ff - https://www.nb.no/items/840a6fe10746b5b35a7a473fa08463f1?page=83&searchText=finn%C3%B8y.</ref> Det er diskutert om Hethlandensis skulle tolkes som Hetland eller [[Shetland]], uten at det er kommet til enighet. Det var ikke noen biskop på Shetland i middelalderen, og heller ingen andre kilder om at biskopen i Stavanger holdt til på Hetland. Det kan også være at tituleringen som biskop var feil.<ref>[[Eldbjørg Haug]]: Fra Stavanger-kirkens tidligste historie. Historisk tidsskrift bind 88 nummer 3, 2009, side 478.</ref>

Gården Hetland var fram til reformasjonen eid av en av [[Kannik|korbrødrestillingene]] i [[Domkirken i Stavanger|Domkirken]]. Etter reformasjonen har kongen overtatt disposisjonsretten, og fra 1568  til 1577 var det [[lagmannen]] i Stavanger som hadde inntektene fra Hetland. 3.6.1579  fikk soknepresten i Stavanger gården. Siden disponerte soknepresten i Stavanger gården Hetland, fram til Hetland ble utskilt som eget prestegjeld ([[Hetlandskirken]]).

Sammen med Hetland hørte [[ødegård]]en Eikanes. Vi kjenner ikke lengre hvor grensen var mellom Hetland og Eikanes. Vi vet likevel at Hetland og Eikanes var omtrent like store i areal, og at [[Paradis (Stavanger)|Paradis]] hørte til Eikanes.<ref>Bærheim, 1958.</ref> Så trolig hørte den sørlige og sørvestlige delen av halvøya til Eikanes og resten til Hetland. Trolig var Steinkorset i krysset Stiftelsesgata og Kongsgata en grensestein.<ref>[[Arne Kvitrud]]: Stavanger i middelalderen, Foredrag i Storhaug historielag, 16.10.2013.</ref>

I 1711 ble det fortalt at i Hetlandsmarken bodde en del fattige [[Husmann|husfolk]] i [[Røykstue|røykhytter]] (hus med [[ljore]]), og som betaler [[Festeavgift|grunnleie]] og arbeidet på Hetlandsgården. Presten bodde ikke på Hetland, men brukte den som [[avlsgård]]. I 1724 var det noen få hus, et skur til tjenerne, en [[lade]] og fehus. I 1750 sådde en 12 tønner havre og en tønne bygg, og kunne få 80 tønner korn i avling. De hadde 16 kyr og seks kalver som stort sett gikk ute hele året, tre hester og om lag 30 får.<ref>Hetland herredsstyre: Træk av Hetlands historie 1814-1914, Stavanger, 1914, side 229.</ref> I 1686 ble det opplyst at Hetland kunne ha 40 større naut, 40 småkveg og fire hester. 

I 1796 ble det området som lå nærmest byen kalt for Forstaden. Det var 17 våningshus og fire sjøhus alle laget av tre. Det lå også en [[reperbane]] her (senere omtalt som Cederbergbanen).