Redigerer Hetland (kommune) (avsnitt)

== Grensereguleringer ==

Stavanger vokste gradvis i innbyggertall, og mange tilflyttere valgte å slå seg ned utenfor bygrensen.  Hvor bygrensen skulle gå mellom Stavanger og Hetland var nesten kontinuerlig oppe til diskusjon. Hetland måtte i flere omganger avgi areal til den voksende byen, som oftest sterkt mot eget ønske. 

=== Stavanger byutvidelse i 1848 ===

I 1843 ba regjeringen om en erklæring fra ledelsen i Stavanger om en eventuell innlemming av forsteder i bydistriktet.  Ordføreren i Stavanger, [[Magnus Andreas Gjør|Magnus Gjør]], la fram en lang innstilling til representantskapet i byen.  En byutvidelse kunne være gunstig for brannvesenet og politiet, men kunne også føre til økte utgifter til fattighjelp. Konklusjonen ble da også at borgerne frarådde en byutviding,
alternativt gikk en inn for en utsetting.  En underliggende grunn kan også ha vært at en utvidelse kunne gjøre byeiendom
mindre verdifull, på grunn av tilførselen av ubebygd areal.<ref>{{Kilde bok| redaktør=Stavanger kommune| forfatter=Rolf Fladby| utgivelsesår=1975| tittel=Stavanger på 1800-tallet| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Stabenfeld Forlag| side=222f| isbn=82-532-0188-5 }}</ref><ref name=BYHB161>[[#BYHB|O. Kallelid: ''Stavanger bys historie II'']], s.161ff </ref>

Etter en lang prosess avgjorde til slutt Stortinget i 1848 en grensejustering, der forstedene [[Pedersgjerdet]], [[Blåsenborg]], Verket og Rosenkildehagen ble overført fra Hetland til byen.  Dette utgjorde ikke mye areal for Hetland, langt viktigere var reduksjonen i innbyggertallet.  

=== Stavanger byutvidelse i 1867 ===

Den andre grensejusteringen mot byen ble vedtatt i 1866 og gjennomført fra nyttår 1867.  Igjen var det Stortinget som måtte avgjøre grensestriden.  Området rundt krysset mellom Muségaten og Storgaten 
og flere små øyer i havnebassenget ([[Grasholmen]], [[Sølyst]], [[Natvigs Minde]], Plentingen og Majoren) ble nå overført til byen.<ref name=BYHB230>[[#BYHB|O. Kallelid: ''Stavanger bys historie II'']], s.230 </ref>

=== Stavanger byutvidelse i 1878 ===

Den voksende byen hadde behov for areal mot sjøen, og dette ledet til ytterligere en grensejustering i 1878.  Stavanger var interessert i strand-areal både i mot øst, nord og sør. I tillegg ville byen gjerne overta areal langs Lagårdsveien, et område som var blitt mer attraktivt for både håndverkere og handlende etter at [[Jærbanen]] var påbegynt i 1874. Hetland motsatte seg alle disse utvidingene, men ønsket på sin side å overta vestlige deler av [[Eiganes]] til jordbruksformål.  

Etter ny stortingsbehandling ble strandområdet mellom Spilderhaugvigå og Lervig overført til byen.  Hetland mistet også Hetland prestegård, Bispeladegård og Paradis, og byen fikk dermed den nordlige delen av [[Hillevågsvatnet]] og områdene langs Lagårdsveien. I nord fikk byen overført Kalhammervigå.  Mot sin vilje måtte Stavanger også overta [[Buøy]], [[Engøy]] og Øvre Tasta, for at Hetland ikke skulle bli værende igjen med for store utgifter til fattige.<ref name=BYHB230/>

=== Stavanger byutvidelse i 1906 ===

Mot århundreskifte ga hermetikkindustrien sterk vekst i Stavanger, og byen hadde behov for mer areal.  I 1898 ble det framsatt forslag om å flytte bygrensen til like sør for Hillevågsbekken.  Da vil byen
få overta to kiler som Hetland herred hadde inn i bybebyggelsen, en på Våland og en på [[Nylund]] på Storhaug. Igjen var en i Hetland sterkt i mot å avstå areal, og igjen tapte Hetland i kampen mot byen.
Hele Hillevågsvatnet og stranden rundt ble nå en del av Stavanger, for at byen skulle ha bedre tilgang til sjøen. I tillegg fikk Stavanger et landbelte mot [[Mosvatnet]], som var drikkevannsforsyning for byen.
Denne byutvidelsen ble iverksatt ved årsskiftet 1906.<ref name=BYHC75>[[#BYHC|A. Haaland: ''Stavanger bys historie III'']], s.75ff </ref>

=== Randaberg blir kommune i 1922 ===

Randaberg ble skilt ut som en egen kommune i 1922. Med dette mistet Hetland et areal på 24,5 km² og ca. {{formatnum:1300}} innbyggere.<ref name=BYLEK216/> 

Etter kommunedelingen fortsatte Hetland å ha lensmann felles med Randaberg. Denne fellesordningen varte fram til avviklingen av Hetland kommune.<ref>{{ Kilde bok |utgivelsesår=1988 |forfatter=Knut Breivik, Fredrik Gjedrem, Sigvald Tøge|tittel=Rogaland lensmannslag | isbn=8299210100 |forlag=Rogaland lensmannslag 1948-1988 | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092048067 }}</ref>

=== Stavanger byutvidelsen i 1923 ===

Byutvidelsen i 1906 viste seg raskt ikke å være tilstrekkelig, og bybebyggelsen bredte seg raskt sørover inn i Hetland. En ytterligere grensejustering sørover ble derfor foreslått av stadsingeniøren i 1912, for å samordne gatenett, vannforsyning og kloakk. Motstanden fra Hetland gjorde at utvidingen først ble gjennomført i 1923.  Nå ble hele halvøya med Hetlandsmarka liggende i Stavanger, som også fikk området sør til Hillevågsbekken samt en trekant sør for Mosvatnet.<ref name=BYHC75/>

=== Stavanger byutvidelse i 1953 ===

I Stavanger betraktet en byutvidelsen i 1923 som ufullstendig og mislykket, ikke minst fordi industriområdet i Hillevåg ikke var blitt inkludert. I 1939 ble en ny byutvidelseskomité nedsatt, men verdenskrigen gjorde at arbeidet ble utsatt. Bolignøden i byen etter krigens slutt gjorde at kommunen innredet tyskerbrakker i Hillevåg til boligformål.  I 1953 fikk Stavanger overført 1420 mål fra Hetland: Saxemyrå, Schancheholen og areal ved Stavanger arbeidsgård i Hillevåg. Dette var langt mindre enn det Stavanger kommune hadde ønsket seg.<ref name=BYHC367>[[#BYHC|A. Haaland: ''Stavanger bys historie III'']], s.367ff </ref>

=== Mindre reguleringer ===

I 1911 ble gårdene Forus og Søndre Hogstad overført fra Høyland til Hetland. Et bruk på Finnestad ble flyttet fra Hetland til Randaberg i 1932. En del av gården Sunde på Madla samt gården Rosnes på [[Mosterøy]]
ble overført til Hetland i 1936.<ref name=HHB22/>