Redigerer Hester (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Fjordenpaarden in het dal van de Ruiten-Aa nabij Weende2.jpg|miniatyr|left|[[Fjordhest]] er en av fire [[Liste over hesteraser#Norske hesteraser|særnorske hesteraser]]{{Byline|Gouwenaar (2008)}}]]
[[Fil:Mustangs.jpg|miniatyr|venstre|Ville [[mustang (hest)|mustanger]] på den amerikanske [[prærie]]n{{Byline|Bureau of Land Management (2007)}}]]
Hestedyrene er [[tågjenger]]e som har en hard [[Hov (biologi)|hov]] som danner tuppen av [[tå]]en og er såkalt ''[[hestesko]]formet''. Artene er tykkskalla og har en kompakt, tønneformet kroppsbygning og lange, tynne lemmer som ender opp i hover.

Hodet er langstrakt og ender i en såkalt mule, et mykt og meget følsomt munn- og neseparti. Hestedyra har svært fleksible lepper, som brukes som plukke-/griperedskap når dyra beiter. Den dentale utrustningen består av 40–42 tenner med følgende formel: 3/3, 1/1, 3–4/3, 3/3. Hunner kan mangle [[hjørnetann|hjørnetenner]]. Øynene er store og sitter på sidene av hodet, slik at synet blir nærmest omnidireksjonalt. Det gjør hester i stand til lett å oppfatte bevegelser, men dybdesynet blir redusert. Hester har dessuten [[dikromatisk syn]] (to-farget syn). Ørene sitter på toppen av hodet og er store og meget bevegelige. Hørselen er utmerket.

Kroppen har tett [[pels]], men lengden på behåringen varierer (også med klimaforholdene). Disse dyra kjennes også på den karakteristiske [[man (hår)|manen]] som vokser langs nakkekammen og ned mot ryggen på dyret. Hestedyr har ofte også kraftig pannelugg, men ikke alltid.

Ekte villhester skiller seg fra domestiserte hester ved at manen deres vokser rett opp (strittende/stående/børstelignende). Domestiserte former, med unntak av [[norsk fjordhest]], har som regel hengende man. Hestedyrene er relativt hurtige, men hurtigheten varierer både mellom artene og individene. Mens ville hestedyr gjerne varierer i vekt fra 250 til 500&nbsp;kg, varierer vekten hos tamme individer fra godt under 140 til langt over 1&nbsp;000&nbsp;kg.

Et forplantningsdyktig hanndyr kalles en [[hingst]], mens en [[kastrasjon|kastrert]] hann kalles en [[vallak]]. Et forplantningsdyktig hunndyr kalles ei [[hoppe]] eller (når den er litt eldre) ei [[merr]]. Avkommet kalles enten [[føll]] eller [[fole]].