Redigerer Hestekastanjeminermøll (avsnitt)

== Levevis ==
De første voksne individene om våren dukker opp mellom begynnelsen av april og siste halvdel av mai avhengig av været. Hunnen legger opptil 184 egg enkeltvis oppe på blad av [[hestekastanje]]. Larven lager et hull i bladoverflaten og eter så av det bløte vevet inne i bladet. Det er fire larvestadier, og larven utvikles i løpet av 25–35 dager. Årets første generasjon av voksne individer viser seg i midten av juni til slutten av juli. Det er to til fire generasjoner i løpet av året avhengig av temperaturen. Arten overvintrer som puppe blant døde blad.<ref name="cabi">{{Kilde www
| url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/40598
| tittel=''Cameraria ohridella'' (horsechestnut leafminer)  
| besøksdato=2019-03-08
| utgiver=Invasive Species Compendium}}</ref>

Bladet får en gul eller brun flekk der larven har vært. Noen få flekker har ingen betydning, men hvis hele bladet blir dekket, vil det visne og falle av. Det er helst [[hestekastanje]] som angripes, men hestekastanjeminermøll er en sjelden gang funnet på [[spisslønn]] og [[platanlønn]], hestekastanje er i [[lønnefamilien]]. Eksperimenter med andre arter i [[Hestekastanjeslekten|hestekastanjeslekta]] viser at møllen angriper noen arter, mens larven ikke kan utvikle seg på andre arter. Angrepene kommer så seint på året at trærne ikke dør på grunn av dem, men trærne blir svekket og kan lettere dø av andre årsaker. Den estetiske virkningen er derimot stor på dette treslaget som er mye plantet i byer og tettsteder.<ref name="cabi" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=W. Heitland og J. Freise
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Die Rosskastanien-Miniermotte, der auffälligste Schädling derweißblühenden Rosskastanie
| side=28–30
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref>

Snylteveps, hovedsakelig fra familien [[Eulophidae]], men også fra familiene [[Eupelmidae]], [[Pteromalidae]], [[Braconidae]] og [[darwinvepser]] (Ichneumonidae), angriper larvene, men spiller liten rolle i å begrense populasjonen. [[Blåmeis]], [[kjøttmeis]] og [[løvmeis]] jakter på larver og pupper, og det gjør også [[Løvgresshopper|løvgresshoppen]] ''Meconema meridionale'' og [[Gulløyer|gulløyet]] ''Chrysopa carnea''.<ref name="cabi" />